Bokmålsordboka
slette 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en slette | sletten | sletter | slettene |
hunkjønn | ei/en slette | sletta |
Opphav
norrønt sléttaBetydning og bruk
- større flat landstrekning
Eksempel
- byen er omgitt av vide sletter
- flatt, avgrenset parti
Eksempel
- en liten slette i skogen;
- skihopperen svingte på sletta