Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
138 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

slapp

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk slap ‘kraftlaus’

Betydning og bruk

  1. som ikke er stram;
    som henger løst
    Eksempel
    • seilene hang slappe;
    • slappe tøyler;
    • en slapp holdning
    • brukt som adverb:
      • armene hang slapt ned
  2. trøtt, veik
    Eksempel
    • slapp i beina;
    • et slapt håndtrykk
  3. doven (1), likeglad, lat
    Eksempel
    • en slapp fyr;
    • være slapp på skolen
  4. lite effektiv
    Eksempel
    • kontrollen var slapp
  5. preget av liten etterspørsel;
    treg
    Eksempel
    • aksjemarkedet er slapt for tiden
Artikkelside

slappe

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre et tau eller lignende mindre stramt;
    Eksempel
    • slappe et tau
  2. gjøre mindre spent eller stram;
    løsne
    Eksempel
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    • hvile;
      kople av
      • slappe av med en bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • iveren har slappet av;
      • slapp av! Det går bra
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  2. komme (seg)
    Eksempel
    • slippe forbi en hindring;
    • slippe fra en forfølger;
    • slippe lett fra en ulykke;
    • (ikke) slippe fra hjemme;
    • slippe fram for presten;
    • slippe fri, løs;
    • slippe gjennom kontrollen, en eksamen;
    • slippe inn;
    • slippe til;
    • slippe unna;
    • slippe ut
    • få fri
      • vi slapp tidligere på skolen i dag
  3. bryte av, stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp;
    • maten slapp opp – tok slutt
  4. miste eller løsne tak, grep
    Eksempel
    • slippe koppen i golvet;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • selja slipper barken
    • la seg gli, falle
      • slippe seg ned fra en gren
    • la løpe, bevege seg fritt
      • slippe hunden;
      • slippe (ut) krøttera;
      • slippe en ut av fengselet – løslate;
      • slippe (en) løs – også: la (en) få fritt spillerom
  5. i forbindelser som
    Eksempel
    • (ikke) slippe av syne, (ikke) slippe med øynene – (ikke) ta øynene fra
    • slutte å interessere
      • ideen ville ikke slippe meg
  6. bli fri for, unngå
    Eksempel
    • slippe å gjøre noe

Faste uttrykk

  • slippe inn
    (la) få adgang
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

bare så vidt

Betydning og bruk

med svært knapp margin;
i svært liten grad;
Se: bare
Eksempel
  • det var bare så vidt de slapp unna
Artikkelside

slippe med skrekken

Betydning og bruk

komme ifra noe med knapp margin og uten men;
Se: skrekk
Eksempel
  • han slapp unna kollisjonen med skrekken
Artikkelside

slappe av

Betydning og bruk

Se: slappe
  1. hvile;
    kople av
    Eksempel
    • slappe av med en bok
  2. bli mindre ivrig;
    roe ned
    Eksempel
    • iveren har slappet av;
    • slapp av! Det går bra
Artikkelside

selvoppgivelse, sjøloppgivelse

substantiv hankjønn

selvoppgiving, selvoppgiing, sjøloppgiving, sjøloppgiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gi opp å holde seg oppe;
slapp resignasjon;
Eksempel
  • håpløshet og selvoppgivelse
Artikkelside

blek, bleik

adjektiv

Opphav

av dansk bleg; norrønt bleikr

Betydning og bruk

  1. med svak farge;
    Eksempel
    • bleke stjerner;
    • det bleke lyset fra lampa
    • brukt som adverb:
      • blekt rosa
  2. om ansiktsfarge: hvit, blodløs
    Eksempel
    • blek, men fattet;
    • være blek som et laken
  3. Eksempel
    • kom igjen og ikke vær blek!
  4. svak, slapp, dårlig
    Eksempel
    • laget leverte en blek innsats
  5. vag, utydelig
    Eksempel
    • ha et blekt minne om noe

Faste uttrykk

  • blek om nebbet
    om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Betydning og bruk

  1. det å være varm (1);
    (forholdsvis) høy temperatur
    Eksempel
    • varmen fra ovnen;
    • skru på varmen;
    • sol og varme;
    • 30 graders varme;
    • en blir slapp i varmen;
    • holde varmen i kroppen;
    • steke noe ved jevn varme;
    • vi sitter inne i varmen
  2. Eksempel
    • betale for varme
  3. det å være varm (6)
    Eksempel
    • bli møtt med varme;
    • kjærlighet og varme;
    • varmen i smilet
  4. ild, bål
    Eksempel
    • gjøre opp varme;
    • kaste noe på varmen;
    • la varmen gå ut
  5. i fysikk: energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i et fellesskap
    • han er forlengst godtatt og tatt inn i varmen;
    • komme inn i varmen til befolkningen på stedet
Artikkelside

trett, trøtt 1

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være trett etter, av arbeidet

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

slapp

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk slap ‘kraftlaus’

Tyding og bruk

  1. som heng laust;
    som ikkje er stram;
    Døme
    • segla hang slappe;
    • slappe taumar;
    • ei slapp haldning
    • brukt som adverb:
      • armane hang slapt ned
  2. trøytt, veik
    Døme
    • kjenne seg slapp i kroppen;
    • eit slapt handtrykk
  3. doven (1), lat, likesæl
    Døme
    • ein slapp fyr;
    • vere slapp på skulen
  4. lite verknadsfull
    Døme
    • slapp kontroll av verksemdene
  5. med liten etterspurnad;
    treg
    Døme
    • slapp boligmarknad
Artikkelside

slappe

slappa

verb

Tyding og bruk

  1. gjere eit tau eller liknande mindre stramt;
    Døme
    • slappe ei line
  2. gjere mindre spent eller stram;
    Døme
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    • kvile;
      kople av
      • slappe av med ei bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • interessa har slappa av;
      • slapp av! Det gjer ikkje vondt
Artikkelside

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få høve til;
    Døme
    • sleppe av bussen;
    • sleppe forbi, framom ei hindring;
    • sleppe fram for presten;
    • sleppe fri, laus;
    • sleppe gjennom eksamen, kontrollen;
    • sleppe inn;
    • sleppe til;
    • sleppe unna;
    • sleppe ut
  2. bli friteken, spart for;
    bli fri, kvitt, unngå
    Døme
    • sleppe å gå på butikken;
    • sleppe å betale full pris;
    • sleppe militærtenesta

Faste uttrykk

  • sleppe av
    bli fri; kome frå det, døy
  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
Artikkelside

laban

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘lat, uvyrden person’; truleg etter det bibelske namnet Laban

Tyding og bruk

slapp, uvyrden fyr;
Døme
  • ein lang laban
Artikkelside

sjølvoppgjeving, sjølvoppgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje opp å halde seg oppe;
slapp resignasjon;
Døme
  • sjølvoppgjeving og viljeløyse
Artikkelside

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: stolt, sterk person med eit imponerande ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • slapp av, gamle ørn!
Artikkelside

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. handling, tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • få tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre – 1. Kor 15,3;
    • tilstå syndene sine;
    • den løn synda gjev, er døden – Rom 6,23
  2. urettvis, hard, hjartelaus framferd;
    Døme
    • dei gjer synd på han – dei gjer han urett;
    • ho hadde inga synd for det – inga skuld;
    • det var både synd og skam;
    • det er synd å seie at det er vakkert – det er uråd å seie
  3. Døme
    • det var synd at han slapp;
    • nei, så synd! – sørgjeleg, ille

Faste uttrykk

  • leve i synd
    • leve eit syndefullt liv
    • særleg om eldre forhold: ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
  • synast synd i
    ha medkjensle med
Artikkelside

smørje 2

smørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Tyding og bruk

  1. gni eller stryke utover
    Døme
    • smørje smør på brødskiva;
    • ho smør matpakke til ungane;
    • smørje salve på såret
  2. setje inn med smurning
    Døme
    • smørje ski;
    • smørje seg inn med solkrem
  3. ha smørjemiddel på
    Døme
    • smørje ein lås
  4. dengje, jule, slå
    Døme
    • smørje nokon opp;
    • smørje til nokon
  5. Døme
    • vi måtte smørje dørvakta før vi slapp inn
  6. lage noko i ein fart
    Døme
    • smørje opp eit gjerde i ein fei;
    • smørje saman eit målarstykke

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smørje seg bort
    ha på feil skismurning
  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge
  • smørje tjukt på
    overdrive
Artikkelside

skrekk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. sterk kjensle av angst eller frykt for noko;
    Døme
    • bli stiv av skrekk;
    • ha skrekk for noko
  2. noko som verkar skremmande
    Døme
    • ei hending til skrekk og åtvaring

Faste uttrykk

  • setje skrekk i
    skremme
  • skrekk og gru
    • redsle og uhygge
      • tenkje med skrekk og gru på noko
    • brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
  • sleppe med skrekken
    kome ifrå noko med knapp margin og utan mein
    • han slapp unna ulykka med skrekken
  • ta skrekken
    bli redd, få nok
    • nokre tok skrekken og stakk av
Artikkelside

prise 3

prisa

verb

Opphav

norrønt prísa; same opphav som pris (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prise Gud
  2. uttrykkje glede eller takksemd over;
    setje pris på;
    verdsetje
    Døme
    • prise maten

Faste uttrykk

  • prise seg lykkeleg
    vere glad og takksam
    • han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det
Artikkelside
Side 1 av 8