Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
slang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
sjømannsspråk av
engelsk
slang
‘bedra, snyte’
Betydning og bruk
tyveri av frukt fra hage
Eksempel
gå på
slang
som etterledd i ord som
epleslang
Artikkelside
slang
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
slang, slæng
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
ord og uttrykksmåte som avviker fra normalspråket og ikke er knyttet til dialekt, og som har opphav i ulike grupper,
for eksempel
blant ungdom
;
jamfør
sjargong
Eksempel
slang er en måte å leke med språket på
;
ord som ‘kjip’ og ‘kul’ var opprinnelig slang
Artikkelside
slange
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
slange
(
1
I)
Faste uttrykk
slange seg
hvile seg, ligge avslappet
jeg slanget meg på sofaen
;
han ligger og slanger seg i sola
bevege seg i svinger
;
sno seg, bukte seg
de slanget seg fram mellom stolene
;
køen slanget seg nedover veien
Artikkelside
slenge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja
,
trolig
påvirket av
II slenge
,
egentlig
samme opprinnelse som
II slynge
Betydning og bruk
intransitivt
:
bevege seg hit og dit
Eksempel
henge og
slenge
;
døra stod og slang i vinden
slingre
sleden slang hit og dit
slentre
,
drive
(
3
III
, 8)
Eksempel
gå og
slenge
–
også: ikke ha noe å gjøre
;
han slang innom av og til
forekomme, dukke opp
det kunne
slenge
en turist av og til
;
papirene lå og slang
–
lå uryddig, spredt
Artikkelside
stinn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stinnr
Betydning og bruk
fullstappet
Eksempel
være
stinn
av penger
–
ha overflod av
;
være
stinn
av trening
–
tung i musklene av trening
;
måkene var
stinne
av fisk
;
spise så en blir helt
stinn
tykk
,
tett
Eksempel
lufta var
stinn
av matos
;
tåka stod
stinn
slang:
Faste uttrykk
stinn brakke
stappfullt lokale og høy stemning
Artikkelside
slangord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord brukt i
slang
(
2
II)
Eksempel
slangord er en viktig del av språket
Artikkelside
slanguttrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uttrykk brukt i
slang
(
2
II)
Artikkelside
sjargong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
jargon
, opprinnelig ‘pludring’
Betydning og bruk
ord og uttrykk som er særegne for en viss alders- eller yrkesgrupper
;
jamfør
argot
og
slang
(
2
II)
Eksempel
akademisk sjargong
Artikkelside
ligg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i slang: det å ligge med noen
;
samleie
Eksempel
få seg et ligg
Artikkelside
treig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
treg
Betydning og bruk
slang
treg
,
langsom
Eksempel
det gikk
treigt
i motbakkene
dum
,
kjedelig
,
uinteressant
Eksempel
en
treig
film
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
slang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
sjømannsspråk, av
engelsk
slang
‘lure, snyte’
Tyding og bruk
tjuveri av frukt frå hagar
Døme
gå på slang
som etterledd i ord som
epleslang
Artikkelside
slang
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
slang, slæng
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
ord og uttrykksmåte som avvik frå normalspråket og ikkje er knytt til dialekt, og som ofte har opphav i ulike grupper,
til dømes
blant ungdom
;
jamfør
sjargong
Døme
slang kan vere både støytande og fantasifull
;
ord som ‘kis’ og ‘hundrings’ er døme på slang
Artikkelside
slange
2
II
slanga
verb
Vis bøying
Opphav
av
slange
(
1
I)
Faste uttrykk
slange seg
kvile seg, liggje avslappa
han slanga seg på stranda
;
vi slangar oss på sofaen
bevege seg i svingar
;
sno seg, bukte seg
du slanga deg fram mellom benkeradene
;
køen slanga seg ut på gata
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slyngje
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
henge laust, dingle
Døme
henge og slenge
;
glaset stod og slong i vinden
slingre
slenge hit og dit på det glatte føret
;
det slong i veg
–
det gjekk på ein måte
drive ikring gjerandslaus
;
slentre
Døme
gå og slenge
;
han slong innom av og til
dukke opp, finnast
det kunne slenge ein turist no og da
;
papira låg og slong
–
papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside
slanguttrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uttrykk brukt i
slang
(
2
II)
Artikkelside
slangord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ord nytta i
slang
(
2
II)
Døme
ungdomen lånar inn mange amerikanske slangord
Artikkelside
sjargong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
jargon
, opphavleg ‘pludring’
Tyding og bruk
ord og vendingar som er særeigne for visse alders- eller yrkesgrupper
;
jamfør
argot
og
slang
(
2
II)
Døme
språkleg nylaging kjem ofte frå slang og sjargong
Artikkelside
full rulle
Tyding og bruk
i slang: full fres, full fart
;
Sjå:
rulle
Artikkelside
ligg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i slang: det å liggje med nokon
;
samleie
Døme
få seg eit ligg
Artikkelside
jerrykanne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
jerˊri-
Opphav
etter
engelsk
, av
Jerry
slang for
German
‘tyskar’
Tyding og bruk
bensinkanne av tysk konstruksjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100