Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk fra engelsk slang ‘bedra, snyte’

Betydning og bruk

tyveri av frukt fra hage
Eksempel
  • gå på slang;
  • epleslang

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

også slæng

Opphav

engelsk kanskje; fra nordisk

Betydning og bruk

ord og vendinger som brukes i en spesiell, ofte spøkefull, betydning innenfor visse yrker og samfunnsgrupper, særlig blant ungdom;
jamfør sjargong

slange 2

verb

Betydning og bruk

refleksivt:
  1. bukte seg
  2. strekke kroppen (makelig)
    Eksempel
    • slange seg på stranda

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slengeogså: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slanglå uryddig, spredt

ligg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i slang: det å ligge med noen;
Eksempel
  • få seg et ligg

stinn

adjektiv

Opphav

norrønt stinnr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stinn av pengerha overflod av;
    • være stinn av treningtung i musklene av trening;
    • måkene var stinne av fisk;
    • spise så en blir helt stinn
  2. Eksempel
    • lufta var stinn av matos;
    • tåka stod stinn
  3. slang:

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale og høy stemning

stein 3

adjektiv

Betydning og bruk

slang: påvirket av narkotika

steintøff

adjektiv

Betydning og bruk

slang svært tøff

treig

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som treg

Betydning og bruk

  1. slang treg, langsom
    Eksempel
    • det gikk treigt i motbakkene
  2. Eksempel
    • en treig film

stål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál, egentlig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stag

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på smibare jernlegeringer
    Eksempel
    • en økseegg er av stål;
    • bærebjelker av stål;
    • rustfritt stål;
    • herdet stål;
    • armeringsstål, verktøystål;
    • syrefritt stål
    • i overført betydning:
      • ha nerver av stål;
      • en vilje av stål
  2. gjenstand, redskap av stål (1
    Eksempel
    • dreiestål, skøytestål
  3. slang penger

Nynorskordboka 23 oppslagsord

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk frå engelsk av slang ‘lure, snyte’

Tyding og bruk

tjuveri av frukt frå hagar;
Døme
  • epleslang;
  • gå på slang

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slæng

Opphav

engelsk kanskje; frå nordisk

Tyding og bruk

ikkje-fagleg gruppespråk;
ord og vendingar med særmerkt tyding og målande biletbruk som særleg ungdom bruker;
jamfør sjargong
Døme
  • forveksle slang og folkemål

slange 2

slanga

verb

Opphav

av slange (1

Tyding og bruk

refleksivt:
  1. bukte seg;
    Døme
    • ho slanga seg fram mellom benkeradene
  2. strekkje kroppen (makeleg)
    Døme
    • slange seg på stranda

full rulle

Tyding og bruk

i slang: full fres, full fart;
Sjå: rulle

ligg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i slang: det å liggje med nokon;
Døme
  • få seg eit ligg

slangord

substantiv inkjekjønn

Uttale

slæng-

Tyding og bruk

jerrykanne

substantiv hokjønn

Uttale

jerˊri-

Opphav

etter engelsk , av Jerry slang for German ‘tyskar’

Tyding og bruk

bensinkanne av tysk konstruksjon

treig

adjektiv

Opphav

same opphav som treg

Tyding og bruk

  1. slang: treg, langsam
    Døme
    • det gjekk treigt i motbakkane
  2. Døme
    • ein treig film

binge, bing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bingr

Tyding og bruk

  1. inngjerda plass;
    stor kasse, avdelt rom
  2. avdelt rom i fjøs;
    lita inngjerding ute for småfe
  3. støypt rom, grop til gjødsel
  4. i slang, i bunden form: senga
    Døme
    • han har ikkje stått opp ennå, han ligg og veltar seg i bingen

digge

digga

verb

Opphav

truleg gjennom svensk; frå engelsk slang dig ‘setje seg inn i; setje pris på’

Tyding og bruk

like særs godt;
setje stor pris på
Døme
  • digge å stå på scena;
  • ho digga musikken