Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

skynde

verb

Opphav

norrønt skunda, skynda

Betydning og bruk

bevege seg raskere
Eksempel
  • vi skynder videre med raske skritt

Faste uttrykk

  • skynde fram
    få noe til å skje tidligere enn planlagt;
    jamfør framskynde
  • skynde på
    sette opp farten på;
    jamfør påskynde
  • skynde seg
    komme seg raskt av gårde eller i gang med noe;
    være snar
    • hun ville rekke det hvis hun skyndte seg
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skunde

skunda

verb

Opphav

norrønt skunda, skynda

Tyding og bruk

haste av garde
Døme
  • ho skundar vidare på ferda

Faste uttrykk

  • skunde fram
    få til å hende tidlegare enn planlagt;
    jamfør framskunde
  • skunde på
    auke farten på;
    jamfør påskunde
  • skunde seg
    kome seg raskt av garde eller i gang med noko;
    vere snar
    • dei skundar seg for å rekkje ferja
Artikkelside

refleksivt verb

Tyding og bruk

verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’;
Artikkelside

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

som viser tilbake på noko eller nokon;
Døme
  • ‘møtast’ og ‘undrast’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
Artikkelside