Artikkelside

Bokmålsordboka

skynde

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å skynde	skynder	skyndet	har skyndet	skynd!
		skyndet	har skyndet
		skyndte	har skyndt

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
skyndet + substantiv	skyndet + substantiv	den/det skyndede + substantiv	skyndede + substantiv	skyndende
skyndet + substantiv	skyndet + substantiv	den/det skyndete + substantiv	skyndete + substantiv
skyndt + substantiv	skyndt + substantiv	den/det skyndte + substantiv	skyndte + substantiv

Opphav

norrønt skunda, skynda

Betydning og bruk

bevege raskere

Faste uttrykk

skynde fram
få til å gå, handle raskere; jamfør framskynde
skynde på
(få til å) sette opp farten; jamfør påskynde
skynde seg
rappe seg, være snar