Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skulding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skulde (2) einkvan for noko;
Døme
  • kome med ærekrenkjande skuldingar mot leiinga;
  • skuldinga mot henne lydde på viljesdrap

tiltale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør tale (1

Tyding og bruk

  1. det å tale til eller bli tiltalt;
    ord som ein rettar til nokon
    Døme
    • utbreidd bruk av førenamn i tiltale
  2. i jus: det at ei straffesak blir bringa inn for retten;
    dokument med skulding om eit straffbart forhold som påtalemakta presenterer for retten;

Faste uttrykk

  • svar på tiltale
    svar som fortent
    • han fekk svar på tiltale;
    • ho kan gje svar på tiltale

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbakeminnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vareòg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbakeoppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbakegjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Døme
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Døme
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Døme
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen
  4. fæl, lei
    Døme
    • ei stygg ulykke;
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Døme
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Døme
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Døme
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Døme
    • stygt vêr
  9. Døme
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Faste uttrykk

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord

fribanke

fribanka

verb

Tyding og bruk

refleksivt:

Faste uttrykk

  • fribanke seg
    fri seg (frå skulding)

åtakspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. utgangspunkt for skulding eller kritikk;
    jamfør åtak (3)
    Døme
    • helsekøane vart eit åtakspunkt mot regjeringa
  2. i fysikk: punkt der ei kraft tek i eller verkar

urettferdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med rimeleg dom, fordeling eller liknande;
    ikkje rett og rimeleg;
    Døme
    • læraren var urettferdig;
    • urettferdige avgjerder;
    • urettferdig fordeling
  2. Døme
    • ei urettferdig skulding
  3. i religiøst mål: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdige

vanære 2

vanæra

verb

Opphav

av van- og ære (2

Tyding og bruk

føre vanære (1 over;
fornærme, krenkje
Døme
  • vanære slekta med åtferda si
  • brukt som adjektiv:
    • ei vanærande skulding

sikting 3

substantiv hokjønn

Opphav

av sikte (4

Tyding og bruk

det å innleie straffeforfølging på grunn av mistanke om eit straffbart forhold;
Døme
  • påtalemakta tok ut sikting

fribanke seg

Tyding og bruk

fri seg (frå skulding);
Sjå: fribanke