Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

slå av

Betydning og bruk

Se: slå

stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
skru av
Eksempel
- slå av lyset;
- de slo av tv-en;
- jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
Eksempel
- slå av en prat;
- han smilte og slo av en spøk

Artikkelside

stenge av

Betydning og bruk

Se: stenge

skru av (strøm, vann eller lignende)
skille ut og sperre tilgang
Eksempel
- branntomta er stengt av

Artikkelside

stenge 2

verb

Opphav

norrønt stengja, av stang

Betydning og bruk

lukke igjen (og låse)
Eksempel
- stenge døra;
- kafeen stenger klokka 20
blokkere, hindre, sperre
Eksempel
- stenge for utsynet;
- kryssere stengte havneinnløpet
fange fisk i steng (1)
Eksempel
- stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

stenge av
- skru av (strøm, vann eller lignende)
- skille ut og sperre tilgang
  branntomta er stengt av
stenge inne
sperre inne;
isolere
bli stengt inne i en celle;
flere biler ble stengt inne etter jordraset;
stenge inne følelsene
stenge ned
avslutte virksomhet
hotellet må stenge ned
stenge ute
skape hindringer for
bli stengt ute fra arbeidslivet;
stenge ute konkurrenter

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

skru 2

verb

Betydning og bruk

dreie skrue eller justere noe ved å snu eller vri på mekanisme
Eksempel
- skru i en skrue;
- skru av et hjul
sette i roterende bevegelse
Eksempel
- skru ballen i mål
tvinge, presse, trykke
Eksempel
- skru utviklingen tilbake;
- skru prisene i været;
- skuta ble skrudd ned av drivisen

Faste uttrykk

skru av
slå av apparat ved å vri eller trykke på bryter eller knott
skru av lyset;
skru av radioen
skru ned
gjøre nivå lavere eller mer dempet
skru ned lyden;
skru ned parafinlampe
skru opp
- gjøre nivå høyere ved å snu eller vri på knott eller lignende
  skru opp volumet;
  skru opp parafinlampa
- få til å stige;
  øke (1)
  skru opp prisene
skru på
slå på ved å vri eller trykke på bryter, knott eller lignende
skru på fjernsynet
skru sammen
sette sammen med skruer

Artikkelside

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
Eksempel
- sette et kryss i margen på boka;
- få skiene i kryss;
- stå med armene i kryss
noe som ligner et kryss (1, 1)
Eksempel
- kollisjonen skjedde i krysset
- - veikryss
  - gatekryss
øvre hjørne i et mål
Eksempel
- ballen gikk inn helt oppe i krysset
redskap til å skru av og på bilhjul med
bakre del av kropp på husdyr;
lend (2)
kryssende bevegelse
Eksempel
- båten gjorde et kryss opp mot vinden
i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
jamfør B (1, 3)
Eksempel
- kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

kryss på linja
- om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
- misforståelse
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
sette kryss i taket
markere noe uventet (som en er glad for)

Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Betydning og bruk

står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
Eksempel
- falle av hesten;
- hogge grenene av treet;
- ikke komme av flekken;
- gå ut av huset;
- stå opp av senga;
- komme ned av fjellet;
- slite helsa av seg;
- komme ut av kontroll
står til betegnelse for opphav
Eksempel
- være av samme slekt;
- abortloven av 1978;
- ny av året;
- ha glede av noe;
- lære av sine feil;
- et musikkstykke av Edvard Grieg;
- leie et hus av noen
står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
Eksempel
- syk av sorg;
- klok av skade;
- gjøre noe av fri vilje;
- det lysner av dag;
- melde avbud på grunn av sykdom;
- være avhengig av andre;
- av sammenhengen ser vi at …;
- ha et inntrykk av at …
står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
Eksempel
- en ring av gull;
- leve av fiske;
- ta i av alle krefter;
- være av samme mening;
- i en fart av 80 km i timen;
- han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
står til betegnelse for en helhet eller mengde
Eksempel
- hver og en av oss;
- for mye av det gode;
- penger har jeg nok av;
- ta sin del av kaka;
- mange av sakene;
- i løpet av dagen
med hensyn til;
når det gjelder
Eksempel
- norsk av ætt og sinn;
- liten av vekst
brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
Eksempel
- eieren av gården;
- være datter av en bonde;
- sitte ved enden av bordet;
- summen av to tall;
- fordelen av å ha erfaring
står til det logiske subjektet i setningen
Eksempel
- boka er skrevet av en kjent forfatter;
- uttrykket er brukt av mange
står til en karakteristikk
Eksempel
- en mann av få ord;
- en målskårer av rang
brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad);
jamfør ad (1
Eksempel
- han er sin far opp av dage;
- én av gangen
brukt i uttrykk for mengde
Eksempel
- ni av ti ganger;
- ha bilen full av tyvegods
står til noe eller noen som blir formål for handling
Eksempel
- fredning av kulturminner;
- han gjorde narr av henne
står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
Eksempel
- være redd av seg;
- de var triste og ute av seg
står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
Eksempel
- en thriller av en håndballkamp;
- et råskinn av en langrennsløper
brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna;
jamfør av sted
Eksempel
- veien bøyer av sørover;
- ta av til venstre;
- vike av fra den rette veien;
- legge av penger
brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
Eksempel
- ta av lokket;
- gå av bussen;
- ta av seg skoene;
- skille seg av med noe;
- skrive av noe
brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
Eksempel
- slå av radioen;
- skru av lyden på fjernsynet
brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
Eksempel
- blomstre av;
- stilne av;
- fyre av et gevær;
- det blir ingenting av det

Faste uttrykk

av og til
nå og da, til sine tider
av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selv
fra … av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen av;
fra nå av

Artikkelside

bryterpanel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

panel (3) med brytere

Eksempel

skru av alle lyskilder ved hjelp av et bryterpanel

Artikkelside

tv, TV

substantiv hankjønn

Uttale

teˋve

Opphav

forkorting for televisjon

Betydning og bruk

fjernsyn (1)
fjernsyn (2)
fjernsyn (3)
Eksempel
- se på tv;
- farge-tv
fjernsyn (4)
Eksempel
- skru av tv-en

Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

skru av

Tyding og bruk

slå av ved å vri eller trykkje på brytar eller knott;

Sjå: skru

Døme

skru av radioen

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

slå av

Tyding og bruk

Sjå: slå

stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru av
Døme
- slå av lyset;
- ho har slått av radioen;
- han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
Døme
- slå av ein prat;
- ho slo ofte av ein spøk

Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

late att (og låse)
Døme
- stengje døra;
- kafeen stenger kl. 20
hindre, sperre, blokkere
Døme
- stengje for utsynet;
- krigsskip stengde fjordmunningen
fange fisk i steng (1)
Døme
- stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

stengje av
- skru av (straum, vatn eller liknande)
- skilje ut og sperre tilgang
  stengje av eit område
stengje inne
sperre inne;
isolere
stengje inne katten;
bli stengd inne i arresten
stengje ned
avslutte verksemd
stengje ned produksjonen
stengje ute
lage hindringar for
stengje ute konkurrentar

Artikkelside

skru 2, skrue 2

skrua

verb

Opphav

av skrue (

Tyding og bruk

dreie eller snu ein skrue (1, 1) eller justere noko ved å snu eller vri på mekanisme
Døme
- skru av ei hengsle;
- skru i ein skrue
setje i roterande rørsle
Døme
- skru ballen i mål
presse, trykkje, tvinge
Døme
- skuta vart skrudd ned av drivisen;
- skru prisane i vêret;
- skru utviklinga attende

Faste uttrykk

skru av
slå av ved å vri eller trykkje på brytar eller knott
skru av radioen
skru ned
gjera nivå mindre eller lågare
skru ned ei parafinlampe
skru opp
- gjere nivå høgare ved å snu eller vri på knott eller liknande
  skru opp volumet;
  skru opp ei parafinlampe
- få til å stige
  skru opp prisane
skru på
slå på ved å vri eller trykkje på brytar, knott eller liknande
skru på fjernsynet
skru saman
setje saman med skruar

Artikkelside

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
Døme
- setje kryss i margen på ei bok;
- få skia i kryss;
- leggje armane i kryss
noko som liknar eit kryss (1, 1)
Døme
- dei kolliderte i krysset
- - gatekryss
  - vegkryss
øvre hjørne i eit mål
Døme
- ho skaut oppe i krysset
reiskap til å skru av og på bilhjul med
bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
lend (2)
kryssande rørsle
Døme
- båten gjorde eit kryss mot vinden
i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
jamfør B (1, 3)
Døme
- kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

kryss på linja
- om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
- misforståing
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)

Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
Døme
- dette av hesten;
- hogge greinene av treet;
- ikkje kome av flekken;
- gå ut av huset;
- kome opp av vatnet;
- kome ned av fjellet;
- slite helsa av seg;
- kome ut av kontroll
står til nemning for opphav
Døme
- vere av same ætta;
- abortlova av 1978;
- ny av året;
- lære av noko;
- ha glede av noko;
- få låne noko av nokon;
- ein roman av ein debutant
står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
Døme
- sjuk av sorg;
- klok av skade;
- skjemmast av noko;
- gjere noko av fri vilje;
- det lyser av dag;
- melde avbod på grunn av sjukdom;
- vere avhengig av nokon;
- av samanhengen ser vi at …;
- ha eit inntrykk av at …
står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
Døme
- ein ring av gull;
- leve av fiske;
- ta i av alle krefter;
- vere av same meining;
- i ein fart av 80 km i timen;
- kan du ta eit bilete av meg?
står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
Døme
- kvar og ein av oss;
- for mykje av det gode;
- pengar har eg nok av;
- resten av dagen
med omsyn til;
når det gjeld
Døme
- norsk av ætt og sinn;
- liten av vekst
brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
Døme
- eigaren av ein gard;
- kven er du dotter av?
- sitje ved enden av bordet;
- summen av to tal;
- føremonen av å ha gode evner
står til det logiske subjektet i setninga
Døme
- boka er skriven av ein kjend forfattar;
- han var likt av alle
står til ein karakteristikk
Døme
- ein mann av få ord;
- ein formidlar av rang
brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
Døme
- le av noko;
- gå inn av døra
brukt i uttrykk for mengd
Døme
- 97 av 100 gonger;
- vere full av lovord
står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
Døme
- restaurering av kulturminne;
- ho gjorde narr av han
står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
Døme
- vere redd av seg;
- han var uroleg og ute av seg
står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
Døme
- ein thriller av ein fotballkamp;
- ein brande av ein kar
brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
jamfør av stad
Døme
- smyge seg av;
- vegen bøyer av sørover;
- ta av til venstre;
- vere av etter ved og vatn;
- vike av frå den rette linja;
- skremme nokon av;
- leggje av pengar;
- kvar skal du av?
brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
Døme
- ta av loket;
- gå av på neste stasjon;
- ta av seg skoa;
- slite av eit tau;
- skilje seg av med noko;
- venje ein av med noko;
- setje av pengar til noko;
- skrive av noko
brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
Døme
- slå av varmen;
- skru av lyset
brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
Døme
- bløme av;
- stilne av;
- fyre av eit skot;
- det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

av og til
stundom, innimellom (4), no og då
av seg sjølv
ved eiga kraft
dette vil gå av seg sjølv
frå … av
i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
frå morgonen av;
frå no av

Artikkelside

stengje av

Tyding og bruk

Sjå: stengje

skru av (straum, vatn eller liknande)
skilje ut og sperre tilgang
Døme
- stengje av eit område

Artikkelside

Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

slå av

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stenge av

Betydning og bruk

Eksempel

stenge 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skru 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kryss 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

av 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bryterpanel

Betydning og bruk

Eksempel

tv, TV

Uttale

Opphav

stenge 2

slå 2

skru 2

kryss 1

av 2

slå 2

stengje, stenge 2

skru 2, skrue 2

kryss 1

av 2