Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

skje 2

verb

Opphav

lavtysk (ge)schen

Betydning og bruk

  1. hende, finne sted
    Eksempel
    • det skjedde en ulykke
  2. gå i oppfyllelse
    Eksempel
    • la din vilje skje
  3. bli til del
    Eksempel
    • gud skje lov
Artikkelside

skyld 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Betydning og bruk

  1. ansvar for skade, feil, uhell eller lignende
    Eksempel
    • gi noen skylden for noe;
    • legge skylden på andre;
    • ta på seg skylden for noe;
    • være uten skyld i det som skjedde;
    • det var jeg som fikk skylden for uhellet
  2. synd, feil
    Eksempel
    • bekjenne sin skyld
  3. Eksempel
    • sitte i skyld til oppover ørene
  4. avgift, skatt eller ytelse, særlig på fast eiendom;
    jamfør landskyld

Faste uttrykk

  • for ... skyld
    med hensyn til
    • jeg skal gjøre det for din skyld;
    • for moro skyld;
    • for barnets skyld
  • for en gangs skyld
    bare denne ene gangen
Artikkelside

bak noens rygg

Betydning og bruk

uten at vedkommende vet det;
i hemmelighet;
Se: rygg
Eksempel
  • han gikk bak ledelsens rygg;
  • de snakket om henne bak hennes rygg;
  • alt skjedde bak farens rygg
Artikkelside

første verdenskrig

Betydning og bruk

verdensomfattende krig i perioden 1914 til 1918;
Eksempel
  • han tjenestegjorde under første verdenskrig;
  • det skjedde like etter den første verdenskrigen;
  • utbruddet av 1. verdenskrig
Artikkelside

i alle dager

Betydning og bruk

i uttrykk for undring;
Se: dag
Eksempel
  • i alle dager, hva er dette for noe;
  • hva i alle dager var det som skjedde?
  • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

  1. kaldeste og mørkeste tid av året;
    årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
    Eksempel
    • milde vintre ved kysten;
    • det ble en hard vinter;
    • midt på svarte vinteren;
    • bo i Syden om vinteren;
    • jeg vil være her vinteren over;
    • det skjedde utpå vinteren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 20 vintre gammel
  3. i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter kommer med frost og minusgrader
Artikkelside

verdenskrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig mellom stormakter

Faste uttrykk

  • andre verdenskrig
    verdensomfattende krig i perioden 1939 til 1945
    • midt under andre verdenskrig;
    • han var soldat i annen verdenskrig;
    • holdningene deres var tydelige lenge før den andre verdenskrigen;
    • ruinene etter den 2. verdenskrigen
  • første verdenskrig
    verdensomfattende krig i perioden 1914 til 1918
    • han tjenestegjorde under første verdenskrig;
    • det skjedde like etter den første verdenskrigen;
    • utbruddet av 1. verdenskrig
Artikkelside

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre ulykke på seg selv
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
Artikkelside

siden 2, sia

adverb

Opphav

norrønt síðan

Betydning og bruk

  1. senere, etterpå, etter den tid
    Eksempel
    • siden har jeg ikke prøvd;
    • først deg, siden meg
  2. så eller så lang tid fra noe skjedde
    Eksempel
    • det er lenge siden;
    • for to år siden
  3. brukt som preposisjon: fra (et gitt tidspunkt)
    Eksempel
    • jeg har bodd her siden nyttår

Faste uttrykk

  • før eller siden
    på et eller annet tidspunkt
    • før eller siden vil det skje en ulykke
  • verken før eller siden
    ikke på noe tidspunkt;
    aldri
    • verken før eller siden har hun ledd så mye;
    • noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

skje

verb

Opphav

lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

  1. bere til, gå føre seg, hende
    • det skjedde ei ulykke
  2. bli til del
    • gud skje lov
Artikkelside

undrast

verb

Opphav

norrønt undrast

Tyding og bruk

  1. vere forundra;
    Døme
    • ein må undrast om det som skjedde
  2. tenkje over, lure, spekulere;
    Døme
    • undrast på korleis det vil gå;
    • det har eg undrast mykje på

Faste uttrykk

  • ikkje å undrast på
    rimeleg, forståeleg
    • det er ikkje å undrast på at mismotet tok overhand
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli gravid uviljes
  • til all ulykke
Artikkelside

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • rein, frisk luft;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit ope samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    • landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    • sår som ikkje har fått skorpe på seg
    • vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Tyding og bruk

  1. midten av dagen, ikring klokka tolv;
    tid da ein et middag (2)
    Døme
    • det skjedde ved laurdag middag
  2. hovudmåltid midt på dagen eller seinare
    Døme
    • ete middag;
    • ha småsei til middag;
    • be nokon på middag

Faste uttrykk

  • ikkje hugse frå klokka tolv til middag
    vere gløymsk
  • sove/kvile middag
    ta ein kvil etter middag (2);
    jamfør middagskvil
    • dei vaksne sov middag medan dei små leikte;
    • eg må kvile middag kvar dag
Artikkelside

høglys, høgljos

adjektiv

Faste uttrykk

  • på/ved høglys dag
    midt på lyse dagen
    • dei vart rana på høglys dag;
    • valden skjedde ved høglys dag
Artikkelside

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
Artikkelside

forståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forstå (1);
    Døme
    • få forståing av problemet
  2. det å forstå (2);
    Døme
    • ha forståing for andre;
    • arbeide for betre forståing mellom folk

Faste uttrykk

  • i forståing med
    i samsvar med
    • utbygginga skjedde i forståing med naboane
Artikkelside
Side 1 av 6