Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

skinne 2

verb

Opphav

norrønt skína

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snøfjella skinte i sola;
    • øynene hennes skinte;
    • sola, månen skinner
    • som adverb i presens partisipp:
      • skinnende ren;
      • en skinnende blank bil
  2. Eksempel
    • trykken skinner gjennom papiret

Faste uttrykk

  • skinne gjennom
    • vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykken skinner gjennom papiret
    • være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet

skinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    gå som det skal;
    fungere
    • alt går på skinner i norsk økonomi

gå på skinner

Betydning og bruk

overført: fungere, gå som det skal;
Sjå: skinne
Eksempel
  • alt går på skinner i norsk økonomi

skinne gjennom

Betydning og bruk

  1. vise seg, synes gjennom noe som dekker
    Eksempel
    • trykken skinner gjennom papiret
  2. være mulig å merke;
    være klart
    Eksempel
    • det skinte gjennom at hun var skuffet

lasur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk lazur, fra persisk lâjavard; samme opprinnelse som asur

Betydning og bruk

tynt lag maling som lar underlaget skinne igjennom

stråle 2

verb

Betydning og bruk

  1. sende ut stråler, lyse, skinne
    Eksempel
    • sola, stjernene stråler;
    • stråle av glede
    • som adjektiv i presens partisipp: praktfull, glimrende
      • vi har hatt en strålende ferie;
      • oppnå strålende resultater;
      • de var et strålende vertskap
    • som adverb:
      • en strålende klar himmel;
      • være strålende glad
  2. sende ut
    Eksempel
    • ovnen stråler (ut) varme
    • spre seg
      • varmen strålte fra opphetede vegger;
      • hun stråler av energi og humør;
      • fra plassen stråler gatene ut i alle retninger

skimre

verb

Betydning og bruk

skinne svakt, flimre
Eksempel
  • sjøen skimret i solnedgangen;
  • nordlyset skimret over himmelen

skimmel 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med skinne (2

Betydning og bruk

skinnebein, skinneben

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk; av skinne (1

Betydning og bruk

den innerste av de to knoklene i leggen

funkle

verb

Opphav

av tysk Funke ‘gnist’

Betydning og bruk

skinne glimtvis;
blusse, stråle, blinke
Eksempel
  • øynene hennes funklet
  • brukt som adjektiv
    • funklende stjerner

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skinne 2

skinna

verb

Opphav

i tyding 1 jamfør norrønt úskinnaðr ‘uinnbunden’; i tyding 2 tysk schinden ‘flå’

Tyding og bruk

  1. setje skinn på
  2. klemme pengar av;
    flå, suge ut

skinne 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hinne som liknar skinn, til dømes kring innvolane

skine

skina

verb

Opphav

norrønt skína

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola, månen skin;
    • auga hennar lyste og skein
  2. Døme
    • skrifta i brevet skin igjennom konvolutten;
    • skine igjennomvere lett å merke (at …)

Faste uttrykk

  • skine av
    med trykktungt av: klarne opp etter regn eller skodde