Bokmålsordboka
skinnebein, skinneben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skinnebein | skinnebeinet | skinnebein | skinnebeinaskinnebeinene |
| et skinneben | skinnebenet | skinneben | skinnebenaskinnebenene |
Opphav
fra tysk, lavtysk; av skinne (1Betydning og bruk
den innerste av de to knoklene i leggen