Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

skanse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra italiensk, av scanso ‘vern’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lukket festningsverk, oftest med jordvoll og skyttergrav
  2. bakerste del av øverste dekk på større fartøy;

Faste uttrykk

  • bli drevet/presset/jaget fra skanse til skanse
    stadig måtte gi seg;
    vike tilbake
  • den siste på skansen
    den siste som gir seg
  • holde skansen
    beholde en posisjon
    • partiet holder skansen

holde skansen

Betydning og bruk

beholde en posisjon;
Se: skanse
Eksempel
  • partiet holder skansen

bli drevet/presset/jaget fra skanse til skanse

Betydning og bruk

stadig måtte gi seg;
vike tilbake;
Se: skanse

med ryggen mot veggen

Betydning og bruk

uten mulighet til å trekke seg tilbake;
på siste skanse;
Se: rygg
Eksempel
  • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
  • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
  • folket står med ryggen mot veggen

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • hun lå på ryggen og snorket;
    • sitte på ryggen av en hest
  2. øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
    Eksempel
    • de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
  3. øverste kant eller del av noe
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
    Eksempel
    • boka har rød rygg med gullskrift;
    • boka er knekt i ryggen
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen
  7. Eksempel
    • konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

  • bak noens rygg
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ledelsens rygg;
    • de snakket om henne bak hennes rygg;
    • alt skjedde bak farens rygg
  • bak ryggen på noen
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ryggen på familien;
    • de har gått bak ryggen på naboene;
    • de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
  • brekke ryggen
    lide stor skade
    • de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
    • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
  • ha ryggen fri
    • være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    • være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
    har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • legge/sette ryggen til
    hjelpe til
    • alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
    • problemet løses om alle setter ryggen til
  • ligge med brukket rygg
    ha lidd stor skade;
    være veldig redusert
    • industrien ligger med brukket rygg;
    • etter valget ligger partiet med brukket rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mulighet til å trekke seg tilbake;
    på siste skanse
    • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
    • folket står med ryggen mot veggen
  • midt i/på ryggen
    slett ikke;
    midt i ræva
    • sport interesserer meg midt i ryggen;
    • prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
  • pisse/sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen
    • han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
    • pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
    • krumme ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tåle eller orke mye
    • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
    • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
    • i denne jobben trengs det en sterk rygg
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
    jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt eller vanskelig
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende/snu ryggen til noen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
    • nå snur velgerne ryggen til partiet

forskanse

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og skanse

Betydning og bruk

dekke med forskansninger;
Eksempel
  • forskanse en festning

Faste uttrykk

  • forskanse seg
    gå i dekning
    • forskanse seg bak en låst dør;
    • katten forskanset seg bak sofaen

den siste på skansen

Betydning og bruk

den siste som gir seg;
Se: skanse

skanseverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

skansegrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grav (1, 2) foran eller innenfor jordvollen i en skanse (1)

Nynorskordboka 9 oppslagsord

skanse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå italiensk, av scanso ‘vern’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lukka festningsverk, oftast med oppkasta jordvoll, skyttargraver, dekningsrom og liknande
  2. attarste del av øvste dekket på større fartøy;

Faste uttrykk

  • bli driven/pressa/jaga frå skanse til skanse
    stadig måtte gje seg;
    dra seg attende
  • den siste på skansen
    den siste som gjev seg
  • halde skansen
    halde på ein posisjon
    • partiet ser ut til å halde skansen

med ryggen mot veggen

Tyding og bruk

utan mogelegheit til å dra seg attende;
på siste skanse;
Sjå: rygg
Døme
  • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
  • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
  • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

forskanse

forskansa

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og skanse

Tyding og bruk

tryggje med skansar;
Døme
  • forskanse ei festning

Faste uttrykk

  • forskanse seg
    gå i dekning
    • forskanse seg bak ei låst dør;
    • katten forskansa seg bak sofaen

halde skansen

Tyding og bruk

halde på ein posisjon;
Sjå: skanse
Døme
  • partiet ser ut til å halde skansen

den siste på skansen

Tyding og bruk

den siste som gjev seg;
Sjå: skanse

bli driven/pressa/jaga frå skanse til skanse

Tyding og bruk

stadig måtte gje seg;
dra seg attende;
Sjå: skanse

skanseverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

skansegrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grav (1, 2) framfor eller innanfor jordvollen i ein skanse (1)