Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

sjømann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjómaðr

Betydning og bruk

person som har sjøfart til yrke
Artikkelside

dra til sjøs

Betydning og bruk

bli sjømann;
Se: sjø
Artikkelside

gå i land

Betydning og bruk

slutte som sjømann;
Se: land
Artikkelside

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór

Betydning og bruk

  1. (del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
    Eksempel
    • feriere ved sjøen;
    • være på sjøen;
    • sjøen lå speilblank;
    • i åpen sjø
  2. Eksempel
    • i Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
  3. Eksempel
    • skuta tok inn sjø;
    • lukte sjø
  4. opprørt, urolig vann, bølge
    Eksempel
    • høy sjø;
    • sjøene slo over båten

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    • kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste søpla på sjøen
    • forkaste, vrake
      • forslaget er kastet på sjøen
Artikkelside

reise 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

lang tur;
Eksempel
  • dra på en reise til Paris

Faste uttrykk

  • lykke på reisen!
    god reise!
  • siste reise
    • siste tur, særlig for et fartøy eller sjømann
    • avslutning av livet
      • han har lagt ut på sin siste reise
Artikkelside

reis 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i visse forbindelser: reise (1

Faste uttrykk

  • siste reis
    • siste tur, særlig for fartøy eller sjømann
    • avslutning av livet
      • han har lagt ut på sin siste reis
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
    • maleren bryter nytt land;
    • sjefen har erobret nytt land;
    • et siste forsøk på å vinne nytt land
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

  1. som har levd lenge;
    av høy alder;
    merket av elde
    Eksempel
    • en gammel mann;
    • den gamle kvinnen;
    • den gamle hunden;
    • se gammel ut;
    • bli gammel før tiden
    • brukt som substantiv:
      • unge og gamle
  2. om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
    dårlig på grunn av elde;
    Eksempel
    • et gammelt hus;
    • gamle klær;
    • gammelt brød;
    • verdifulle, gamle bilder;
    • de gamle møblene var de fineste;
    • dette er bare noe gammelt skrap
    • brukt som adverb:
      • det lukter gammelt av sengetøyet
  3. Eksempel
    • gamle fraser;
    • gamle takter;
    • han var fortsatt den gamle, gode;
    • av godt, gammelt merke;
    • en god, gammel skikk;
    • det er den gamle historien;
    • et gammelt ord sier at …
    • brukt som substantiv:
      • de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
  4. som har sitt opphav i fortiden;
    som har vart lenge
    Eksempel
    • vi er gamle venner;
    • gammelt vennskap;
    • gammel gjeld;
    • slå den gamle rekorden
  5. som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
    Eksempel
    • en gammel jeger;
    • en gammel kjenning av politiet;
    • uttale seg som gammel sjømann;
    • være gammel i gamet
  6. som var før;
    tidligere
    Eksempel
    • her gikk den gamle veien;
    • i gammel tid;
    • de gamle romere;
    • både den gamle og den nye læreren møtte opp
  7. av en viss alder
    Eksempel
    • hun er 17 år gammel;
    • hvor gammel er du?
    • ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra gammelt av
    fra lang tid tilbake (og fremdeles)
    • her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • i gamle dager
    før i tiden
  • i gammel tid
    før i tiden
  • på sine gamle dager
    i alderdommen
  • ved det gamle
    som før;
    uendret
Artikkelside

siste reis

Betydning og bruk

Se: reis
  1. siste tur, særlig for fartøy eller sjømann
  2. avslutning av livet
    Eksempel
    • han har lagt ut på sin siste reis
Artikkelside

ulk

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ulke (1

Betydning og bruk

  1. værbitt, gammel sjømann, sjøulk
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

sjømann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjómaðr

Tyding og bruk

person som har sjøfart til yrke
Artikkelside

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • vere på sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • i rom sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø;
    • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø;
    • sjøane slo innover dekket

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    • kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste steinane på sjøen
    • forkaste, vrake
      • prinsippet vart kasta på sjøen
Artikkelside

reise 1, reis 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

lang tur;
Døme
  • dra på ei reise til Paris

Faste uttrykk

  • lykke på reisa!
    god reise!
  • siste reise
    • siste tur, særleg for fartøy eller sjømann
    • avslutning av livet
      • han har lagt ut på si siste reise
Artikkelside

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
    • prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land;
    • musikken erobrar nytt land;
    • forskarane vann nytt land for vitskapen
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside

svarteliste 2

svartelista

verb

Tyding og bruk

Døme
  • svarteliste ein sjømann for fyll
Artikkelside

gå i land

Tyding og bruk

slutte som sjømann;
Sjå: land
Artikkelside

dra til sjøs

Tyding og bruk

bli sjømann;
Sjå: sjø
Artikkelside

kosmonaut

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging frå russisk, av gresk kosmo- og nautes ‘sjømann’; jamfør kosmo-

Tyding og bruk

(russisk) romfarar;
mannskap på eit romskip;
jamfør astronaut
Artikkelside

førstereisgut, fyrstereisgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gut eller ung mann som er på første tur til sjøs som sjømann
    Døme
    • ein førstereisgut på fiske i Nord-Noreg
  2. i overført tyding: person som er nybegynnar
    Døme
    • som tidlegare olympisk meister er han ingen førstereisgut
Artikkelside

førstereis, fyrstereis

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør reise (1

Tyding og bruk

første tur som ein sjømann gjer til sjøs
Artikkelside
Side 1 av 3