Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
43 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
sinnsstemning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stemning som en er i
Eksempel
være i (en) god
sinnsstemning
Artikkelside
sorgmod
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tung, sorgfull sinnsstemning
Artikkelside
stemme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stemme
(
1
I)
Betydning og bruk
avgi
stemme
(
1
I
, 3)
ved valg
eller
avstemming
Eksempel
stemme
på et politisk parti
;
stemme
med de borgerlige
;
stemme for et forslag
få musikkinstrument til å klinge harmonisk
;
stille
(
5
V
, 9)
Eksempel
stemme gitaren
;
stemme
et piano
bringe i en viss sinnsstemning
Eksempel
situasjonen
stemmer
til alvor
brukt som
adjektiv
:
være vennlig stemt
være i samsvar med noe
;
være riktig
Eksempel
det du sier,
stemmer
ikke
;
regnestykket ditt
stemmer
;
målene
stemmer
ikke
uttale en språklyd med svingende stemmebånd
brukt som adjektiv:
‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte
Faste uttrykk
stemme i
sette i med (å synge
eller
spille)
stemme ut
utelukke fra videre deltakelse
være stemt for
foretrekke
Artikkelside
smile
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
smile
og
svensk
smila
Betydning og bruk
gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
Eksempel
hun smiler til ham
;
han smilte hånlig
;
hun bare smilte av det
brukt som adjektiv:
hun er smilende og glad
;
en smilende gutt
vise seg god og vennlig
Eksempel
lykken
smiler
til dem
;
bygda lå der og smilte i sommerdagen
Faste uttrykk
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Betydning og bruk
på et sted som ligger høyere enn et annet
;
motsatt
nede
(1)
Eksempel
oppe
på taket
;
oppe i lufta
;
der
oppe
sitter de
;
snøen rakk til midt oppe på leggen
;
sola er
oppe
plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
Eksempel
høyt
oppe
på rangstigen
;
være langt oppe i tenårene
stående
Eksempel
han falt, men var straks
oppe
igjen
stått opp fra senga
;
ikke i seng
Eksempel
være tidlig
oppe
om morgenen
;
sitte oppe hele natta
inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
Eksempel
oppe
i et fat
åpen
(1)
Eksempel
døra stod
oppe
på et sted lenger framme
Eksempel
oppe
ved scenen
lenger inn i landet
;
nord
Eksempel
oppe i dalen
;
bo
oppe
i Finnmark
til diskusjon eller behandling
Eksempel
saken har ikke vært
oppe
ennå
involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
Eksempel
være
oppe
til eksamen
;
stå midt oppe i julebaksten
;
de er oppe i en akutt krise
på normalt (godt) nivå
;
ved like
Eksempel
holde folketallet oppe
;
holde produksjonen oppe
;
de holdt motet oppe
i funksjon
Eksempel
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høyt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
Artikkelside
nede
adverb
Opphav
norrønt
niðri
Betydning og bruk
på et sted som ligger lavere enn et annet eller på et nivå som er lavt i forhold til et annet
;
motsatt
oppe
(1)
Eksempel
temperaturen var nede i –20 °C
;
badet er
nede
i første etasje
;
sola er
nede
;
fra balkongen så vi menneskene
nede
på gata
;
nede ved vannkanten
ved kysten
;
på et sørligere sted
Eksempel
de bor
nede
i Italia
lenger borte
Eksempel
nede
ved døra
ute av drift eller funksjon
Eksempel
datamaskinen er nede
Faste uttrykk
holde nede
hindre i å utvikle seg
;
kue
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
langt nede
mismodig, ute av humør, deprimert
han var langt nede fordi han hadde mistet jobben
ligge nede
ikke være i virksomhet
foreningen ligger
nede
for tiden
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
moðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Betydning og bruk
det å være modig og uredd
;
mental styrke til å våge noe
;
djervhet
;
selvtillit
Eksempel
ha
mot
til å gjøre noe
;
fatte nytt
mot
;
holde
motet
oppe
;
mist ikke
motet
!
ta
mot
til seg
;
motet
sviktet henne
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
Eksempel
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noe
ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
meningers mot
egne, sterke meninger
hun har alltid hatt sine meningers mot
til mote
til sinns
;
i et bestemt humør
han var ille til mote
;
hun følte seg bedre til mote
være ved godt mot
ha godt håp
;
se lyst på situasjonen
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Betydning og bruk
omgitt eller omsluttet av noen eller noe
;
innenfor et område, en gruppe, en institusjon
eller lignende
Eksempel
bo i et hus
;
ligge i jorda
;
et hull i veggen
;
i sør
;
nede i dalen
;
stå i forgrunnen
;
ute i mørket
;
være i skogen
;
i Norge
;
i hele verden
;
han kom i en stor, sid frakk
;
ha hendene i lomma
;
det står i brevet
;
arbeide i en butikk
;
gå i første klasse
;
med sorg i hjertet
blandet med
Eksempel
det er vann i melka
med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
Eksempel
slå vann i glasset
;
klatre opp i et tre
;
slå noen i hodet
;
gripe tak i noe
;
hun hvisket meg noe i øret
;
gå i kirken
brukt til å knytte sammen to like
substantiv
: like inntil eller innpå
;
like etter
Eksempel
vi bor vegg i vegg
;
det gikk slag i slag hele ferien
med form
eller
utseende som
Eksempel
stå i en bue
;
gå i ring
mot en ytre flate
Eksempel
klappe i hendene
;
slå hånden i bordet
brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet
eller lignende
Eksempel
leve i fred
;
sitte godt i det
;
få noe i stand
;
falle i søvn
;
være i sin beste alder
;
være i gang
;
stå i stampe
;
sette penger i aksjer
;
dele noe i tre deler
;
slå noe i små biter
brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening
eller lignende
Eksempel
feste båten i et tau
;
si noe i spøk
;
betale 40 000 i skatt
;
tale i lignelser
;
en byste i marmor
;
få lønn i varer
;
Kongens fortjenstmedalje i gull
;
trekke i langdrag
;
i beste mening
brukt om tid
Eksempel
i gamle dager
;
i morgen
;
i juli
;
i øyeblikket
;
i vår tid
;
i våronna
;
det skjedde i 2021
;
talen varte i en time
;
han bodde der i mange år
brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
Eksempel
eplet er delt i tre deler
;
et skuespill i fem akter
;
han hadde del i gården
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
være flink i idrett
;
de er dårlige i matte
;
du er alltid så stor i kjeften
;
gå fram i alder og visdom
;
ha rett i noe
brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde
og lignende
Eksempel
arbeide i tre
;
professor i historie
brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
Eksempel
han er glad i mat
;
han var forelsket i henne
;
jeg gir blaffen i det
brukt som
adverb
i forbindelse med
visse verb
Eksempel
ta i
;
sette i
;
stemme i
;
henge i
Faste uttrykk
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i og for seg
i seg selv
;
ene og alene
det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside
høy
2
II
,
høg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
høg
, påvirkning fra østnordisk
;
jamfør
norrønt
hár
Betydning og bruk
som når et langt stykke oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høyde
(
2
II
, 1)
Eksempel
et
høyt
gjerde
;
høye bølger
;
han er høyere enn henne
;
verdens høyeste fjell
;
treet er 10 m høyt
brukt som adverb
hoppe
høyt
av glede
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
Eksempel
et høyt punkt
brukt som adverb
sola står
høyt
på himmelen
;
høyt oppe på veggen
;
høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala
;
tallmessig stor eller betydelig
Eksempel
høy temperatur
;
høy kvalitet
;
høye
utgifter
;
nå en høy alder
;
ha høyt blodtrykk
;
et høyt nummer
brukt som adverb
være høyt begavet
om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Eksempel
en høy tone
om lyd: sterk, kraftig
Eksempel
høy musikk
;
snakke med høy stemme
brukt som adverb
lese høyt
;
rope
høyt
om hjelp
med rang eller posisjon over andre
Eksempel
ha høy rang
;
ha et høyt verv i organisasjonen
;
ha
høye
tanker om seg selv
ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
Eksempel
bli
høy
på amfetamin
Faste uttrykk
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
ha høye tanker om noe/noen
tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
manageren har høye tanker om spilleren
;
jeg hadde høye tanker om meg selv
høy og lav
folk fra forskjellige sosiale lag
hun er populær blant høy og lav
høy og mørk
høyvokst og mørkhåret
en høy og mørk kjekkas
selvsikker og pågående
hun er høy og mørk på likestillingens vegne
høy på pæra
overlegen
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen
;
hun går med høye skuldre og er bekymret
høyere makter
guddommelige makter
tro på høyere makter
høyere utdanning
utdanning ut over videregående skole
høyt og lavt
overalt
lete høyt og
lavt
etter noe
;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt på strå
med høy sosial stilling
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
høyt under taket
med stor avstand fra gulv til tak
det er høyt under taket i atelieret
preget av toleranse
det skal være høyt under taket i dette partiet
i høy grad
på alle måter
krisen påvirker i høy grad markedet
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
på høy tid
i siste liten
;
på tide
sette noe/noen høyt
sette pris på noe eller noen
;
verdsette
vi setter idealene våre høyt
;
han setter vennen høyt
sette seg på sin høye hest
opptre hovent, overlegent
Artikkelside
hjørne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
femininum
og
mellomnorsk
hyrni
nøytrum
;
av
horn
Betydning og bruk
vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater
eller lignende
Eksempel
et kvadrat har fire
hjørner
;
komme i full fart rundt
hjørnet
;
butikken ligger på
hjørnet
mellom Havnegata og Sjøgata
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok
(4)
,
ro
(
1
I)
,
krå
Eksempel
plassere lenestolen i et
hjørne
;
sitte borte i et
hjørne
kant
(
1
I
, 3)
,
strøk
(4)
Eksempel
Latin-Amerika er et urolig
hjørne
av verden
som etterledd i ord som
verdenshjørne
vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
Eksempel
politikerne ble trengt opp i et hjørne
;
de prøver å tvinge oss opp i et hjørne
;
hun følte seg presset inn i et hjørne
lune
(
1
I
, 1)
,
sinnsstemning
Eksempel
være i det vanskelige
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nær forestående
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
sinnsstemning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stemning som ein er i
Artikkelside
stemme
2
II
stemma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stemme
(
1
I)
Tyding og bruk
gje
stemme
(
1
I
, 3)
i val eller avstemming
;
røyste
Døme
ho stemde Høgre i stortingsvalet
få musikkinstrument til å klinge harmonisk
;
stille
(
4
IV
, 5)
Døme
stemme gitaren
;
stemme eit piano
få i ei viss sinnsstemning
Døme
situasjonen stemmer til alvor
brukt som adjektiv:
vere venleg stemd mot alle
vere i samsvar med noko
;
vere rett
Døme
det du seier, stemmer ikkje
;
reknestykket stemmer
;
måla stemmer ikkje
uttale ein språklyd med svingande stemmeband
brukt som adjektiv:
'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde
Faste uttrykk
stemme i
setje i med (å syngje eller spele)
stemme ut
utelukke frå vidare deltaking
vere stemd for
ha hug til
;
føretrekkje
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Tyding og bruk
på ein stad som ligg høgare enn ein annan
;
motsett
nede
(1)
Døme
oppe på taket
;
oppe i lufta
;
oppe under mønet
;
her oppe
;
eit vindauge langt oppe på veggen
;
sola er oppe
plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
Døme
langt oppe på rangstigen
;
ho var godt oppe i 30-åra
ståande
Døme
han datt, men var snart oppe att
stått opp frå senga
;
ikkje i seng
Døme
vere tidleg oppe om morgonen
;
dei sit lenge oppe om kvelden
inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
Døme
oppe i eit fat
open
(1)
Døme
døra stod oppe
på ein stad lenger framme
Døme
stå oppe ved scena
lenger inn i landet
;
nord
Døme
oppe i dalen
;
bu oppe i Finnmark
til drøfting eller handsaming
Døme
saka har ikkje vore oppe ennå
involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
Døme
vere oppe til eksamen
;
stå midt oppe i arbeidet
;
partiet er oppe i ein krevjande situasjon
på eit normalt (godt) nivå
;
ved like
Døme
halde folketalet oppe
;
halde interessa oppe
;
dei heldt motet oppe
i funksjon
Døme
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høgt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
Artikkelside
nede
adverb
Opphav
norrønt
niðri
Tyding og bruk
på ein stad som ligg lågare enn ein annan
eller
på eit nivå som er etter måten lågt
;
motsett
oppe
(1)
Døme
sola er nede
;
temperaturen var nede i 20 minusgrader
;
elva nede i dalen
;
frå balkongen såg vi menneska nede på gata
;
spannet stod nede under kjellartrappa
ved kysten
;
på ein stad lenger sør
Døme
dei bur nede i Italia
lenger borte
Døme
nede ved døra
ute av drift eller funksjon
Døme
datamaskinen er nede
Faste uttrykk
halde nede
hindre i å utvikle seg
;
kue
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
langt nede
mismodig, ute av humør, deprimert
ho var langt nede og gjorde forsøk på å ta livet sitt
liggje nede
ikkje vere i gang
foreininga ligg nede for tida
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Tyding og bruk
det å vere modig og uredd
;
mental styrke til å våge noko
;
djervskap
;
sjølvtillit
Døme
ha
mot
til å gjere noko
;
miste
motet
;
halde
motet
oppe
;
setje
mot
i nokon
;
få nytt
mot
;
ta
mot
til seg
;
drikke seg til
mot
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
;
huglag
Døme
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noko
ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
meingars mot
eigne, sterke meiningar
ei sterk kvinne med meiningars mot
til mote
til sinns
;
med eit visst humør
korleis er du til
mote
?
vere ille til
mote
vere ved godt mot
ha god von
;
sjå lyst på situasjonen
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
stemningsleie
,
stemningslægje
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sinnsstemning
Døme
depressivt stemningsleie
;
store svingingar i stemningsleiet
Artikkelside
høgt oppe og langt nede
Tyding og bruk
med skiftande sinnsstemning
;
Sjå:
høg
,
nede
,
oppe
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100