Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
153 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

sild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sild

Betydning og bruk

mindre fisk med sølvglinsende kropp, store øyne og underbitt;
Clupea harengus
Eksempel
  • fiske sild;
  • ha sild og poteter til middag

Faste uttrykk

  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • ikke være verdt to sure sild
    helt verdiløs
  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
Artikkelside

tine 3

verb

Opphav

norrønt tína

Betydning og bruk

plukke eller riste fisk ut av garn
Eksempel
  • tine sild
Artikkelside

skimle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med skimmel (1

Betydning og bruk

hvitmalt fjøl, formet som en fisk, med blysøkke som en driver ned gjennom sjøen for å jage sild i en viss retning
Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. som eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
Artikkelside

tankføre

verb

Betydning og bruk

føre i land i tank
  • brukt som adjektiv:
    • tankført sild
Artikkelside

ikke være verdt to sure sild

Betydning og bruk

helt verdiløs;
Se: sild
Artikkelside

velling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vellingr; av velle

Betydning og bruk

  1. suppe av gryn eller mel kokt i melk eller vann
    Eksempel
    • sild og velling
  2. flytende masse

Faste uttrykk

  • lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp
Artikkelside

tønne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunna, av middelalderlatin tunna ‘vinfat’; beslektet med tonn og tunnel

Betydning og bruk

  1. sylinderformet beholder med utbuede vegger
    Eksempel
    • en tønne med sild
  3. om eldre forhold: mål for mengde som går i en tønne (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Eksempel
    • en tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som egentlig svarer til det arealet som kan bli tilsådd med én tønne såkorn, i Norge = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

stenge 2

verb

Opphav

norrønt stengja, av stang

Betydning og bruk

  1. lukke igjen (og låse)
    Eksempel
    • stenge døra;
    • kafeen stenger klokka 20
  2. blokkere, hindre, sperre
    Eksempel
    • stenge for utsynet;
    • kryssere stengte havneinnløpet
  3. fange fisk i steng (1)
    Eksempel
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    • skru av (strøm, vann eller lignende)
    • skille ut og sperre tilgang
      • branntomta er stengt av
  • stenge inne
    sperre inne;
    isolere
    • bli stengt inne i en celle;
    • flere biler ble stengt inne etter jordraset;
    • stenge inne følelsene
  • stenge ned
    avslutte virksomhet
    • hotellet må stenge ned
  • stenge ute
    skape hindringer for
    • bli stengt ute fra arbeidslivet;
    • stenge ute konkurrenter
Artikkelside

lodde 3

verb

Opphav

av lavtysk loden

Betydning og bruk

  1. måle dybde i sjø eller vann med loddline eller annen dybdemåler
    Eksempel
    • lodde havdybden
  2. søke etter fisk med lodd (2, 2) eller ekkolodd
    Eksempel
    • de loddet etter sild
  3. i overført betydning: danne seg et inntrykk av noe en ikke kan observere direkte
    Eksempel
    • lodde stemningen;
    • bruke folkeavstemninger for å lodde folkeviljen
  4. bruke loddline, laser eller annet for å sørge for at noe blir loddrett
    Eksempel
    • lodde en mur
  5. binde sammen to metallstykker med flytende metall
    Eksempel
    • lodde fast hanken til gryta;
    • lodde en kjele

Faste uttrykk

  • lodde dybden
    forstå noe til bunns
    • en forfatter som lodder dybden i menneskesinnet
  • lodde dypt
    gå i dybden;
    ikke være overflatisk
    • en spenningsfilm som lodder dypere
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

sild

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sild

Tyding og bruk

mindre fisk med sølvglinsande kropp, store auge og underbit;
Clupea harengus
Døme
  • fiske sild;
  • leve på sild og poteter

Faste uttrykk

  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • ikkje verd to sure sildar
    heilt verdilaus
  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
Artikkelside

tine 3

tina

verb

Opphav

norrønt tína

Tyding og bruk

plukke eller riste fisk ut av garn
Døme
  • tine sild
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

tankføre

tankføra

verb

Tyding og bruk

føre i land i tank
  • brukt som adjektiv:
    • tankført sild
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i tyding 1–7, trykklett i tyding 8–10; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. godt, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • vel møtt!
    • vel heim!
    • gjere vel – gjere ei god gjerning;
    • gjer så vel! – ver så god!
    • kome vel med;
    • det er vel og bra
  2. nøye (2, omhugsamt
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. Døme
    • høyre, sjå noko vel
  4. gjerne, utan bry eller strev
    Døme
    • dei kunne vel ha gjort det
  5. fullt ut; jamfør òg så vel som
    Døme
    • kåpa var vel lang;
    • godt og vel 50 hl sild;
    • 50 hl og vel så det;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  6. i vedgåing: rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  7. i, som stadfesting, oppsummering:
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • ja vel, er det slik å forstå
  8. for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells vel!
  9. for å uttrykkje det sannsynlege: nok, truleg, venteleg
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  10. i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel aldri nypresten?

Faste uttrykk

  • måle vel
    gje godt mål
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
  3. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse)
    Døme
    • stengje døra;
    • kafeen stenger kl. 20
  2. hindre, sperre, blokkere
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • krigsskip stengde fjordmunningen
  3. fange fisk i steng (1)
    Døme
    • stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stengje av
    • skru av (straum, vatn eller liknande)
    • skilje ut og sperre tilgang
      • stengje av eit område
  • stengje inne
    sperre inne;
    isolere
    • stengje inne katten;
    • bli stengd inne i arresten
  • stengje ned
    avslutte verksemd
    • stengje ned produksjonen
  • stengje ute
    lage hindringar for
    • stengje ute konkurrentar
Artikkelside

røykje, røyke

røykja, røyka

verb

Opphav

norrønt reykja

Tyding og bruk

  1. påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak og få henne til å halde seg lenger
    Døme
    • røykje sild
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Døme
    • røykje hasj;
    • ho røykjer over 20 sigarettar om dagen

Faste uttrykk

  • røykje som ein skorstein
    røykje svært mykje
  • røykje ut
    • drive ut med røyk
    • tvinge fram sanninga
Artikkelside

lås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt láss

Tyding og bruk

  1. mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna;
    innretning til å feste eller sikre noko med
    Døme
    • stikke nøkkelen i låsen;
    • eit skap med lås;
    • låsen på setebeltet;
    • bilen har elektronisk lås
  2. det å vere eller bli låst
    Døme
    • smekke døra i lås
  3. Døme
    • fartøya sette sild i lås i fjorden

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
  • gå i lås
    • kome i låst tilstand
      • bildøra gjekk i lås
    • gå som ein hadde tenkt;
      lykkast
    • ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon;
      gå i stå
      • forhandlingane gjekk i lås
  • sikkert som lås
    heilt sikkert
Artikkelside
Side 1 av 9