Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
153 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

sild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sild

Betydning og bruk

mindre fisk med sølvglinsende kropp, store øyne og underbitt;
Clupea harengus
Eksempel
  • fiske sild;
  • ha sild og poteter til middag

Faste uttrykk

  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • ikke være verdt to sure sild
    helt verdiløs
  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
Artikkelside

storsild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nesten kjønnsmoden sild som er 27–30 cm lang
Artikkelside

speke

verb

Opphav

beslektet med spik, opprinnelig ‘tørke på spik’

Betydning og bruk

  1. salte og tørke (og ofte røyke) kjøtt, flesk eller fisk
    Eksempel
    • speke kjøttet så det kan spises ukokt;
    • flesk passer godt til å speke
  2. la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt
    Eksempel
    • silda er speket etter 4–6 uker
Artikkelside

småsild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sild som ikke er kjønnsmoden, og som ikke er over 19 cm lang;
til forskjell fra fetsild, storsild og vårsild
Artikkelside

som sild i tønne

Betydning og bruk

Eksempel
  • passasjerene stod som sild i tønne
Artikkelside

død som ei sild

Betydning og bruk

helt livløs;
Se: død, sild
Eksempel
  • ligge død som ei sild
Artikkelside

tine 3

verb

Opphav

norrønt tína

Betydning og bruk

plukke eller riste fisk ut av garn
Eksempel
  • tine sild
Artikkelside

skimle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med skimmel (1

Betydning og bruk

hvitmalt fjøl, formet som en fisk, med blysøkke som en driver ned gjennom sjøen for å jage sild i en viss retning
Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. som eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
Artikkelside

tankføre

verb

Betydning og bruk

føre i land i tank
  • brukt som adjektiv:
    • tankført sild
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

sild

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sild

Tyding og bruk

mindre fisk med sølvglinsande kropp, store auge og underbit;
Clupea harengus
Døme
  • fiske sild;
  • leve på sild og poteter

Faste uttrykk

  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • ikkje verd to sure sildar
    heilt verdilaus
  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
Artikkelside

småsild

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sild som ikkje er kjønnsmogen, og som ikkje er over 19 cm lang;
til skilnad frå feitsild, storsild og vårsild
Artikkelside

tine 3

tina

verb

Opphav

norrønt tína

Tyding og bruk

plukke eller riste fisk ut av garn
Døme
  • tine sild
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

tankføre

tankføra

verb

Tyding og bruk

føre i land i tank
  • brukt som adjektiv:
    • tankført sild
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i tyding 1–7, trykklett i tyding 8–10; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. godt, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • vel møtt!
    • vel heim!
    • gjere vel – gjere ei god gjerning;
    • gjer så vel! – ver så god!
    • kome vel med;
    • det er vel og bra
  2. nøye (2, omhugsamt
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. Døme
    • høyre, sjå noko vel
  4. gjerne, utan bry eller strev
    Døme
    • dei kunne vel ha gjort det
  5. fullt ut; jamfør òg så vel som
    Døme
    • kåpa var vel lang;
    • godt og vel 50 hl sild;
    • 50 hl og vel så det;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  6. i vedgåing: rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  7. i, som stadfesting, oppsummering:
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • ja vel, er det slik å forstå
  8. for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells vel!
  9. for å uttrykkje det sannsynlege: nok, truleg, venteleg
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  10. i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel aldri nypresten?

Faste uttrykk

  • måle vel
    gje godt mål
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
  3. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse)
    Døme
    • stengje døra;
    • kafeen stenger kl. 20
  2. hindre, sperre, blokkere
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • krigsskip stengde fjordmunningen
  3. fange fisk i steng (1)
    Døme
    • stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stengje av
    • skru av (straum, vatn eller liknande)
    • skilje ut og sperre tilgang
      • stengje av eit område
  • stengje inne
    sperre inne;
    isolere
    • stengje inne katten;
    • bli stengd inne i arresten
  • stengje ned
    avslutte verksemd
    • stengje ned produksjonen
  • stengje ute
    lage hindringar for
    • stengje ute konkurrentar
Artikkelside

røykje, røyke

røykja, røyka

verb

Opphav

norrønt reykja

Tyding og bruk

  1. påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak og få henne til å halde seg lenger
    Døme
    • røykje sild
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Døme
    • røykje hasj;
    • ho røykjer over 20 sigarettar om dagen

Faste uttrykk

  • røykje som ein skorstein
    røykje svært mykje
  • røykje ut
    • drive ut med røyk
    • tvinge fram sanninga
Artikkelside