Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
155 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

sild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sild

Betydning og bruk

mindre fisk med sølvglinsende kropp, store øyne og underbitt;
Clupea harengus
Eksempel
  • fiske sild;
  • ha sild og poteter til middag

Faste uttrykk

  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • ikke være verdt to sure sild
    helt verdiløs
  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
Artikkelside

stenge 2

verb

Opphav

norrønt stengja, av stang

Betydning og bruk

  1. lukke igjen (og låse)
    Eksempel
    • stenge døra
  2. bli lukket (2 og låst
    Eksempel
    • kafeen stenger klokka 20
  3. blokkere, hindre, sperre
    Eksempel
    • stenge for utsynet;
    • kryssere stengte havneinnløpet
  4. fange fisk i steng (1)
    Eksempel
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    • skru av (strøm, vann eller lignende)
    • skille ut og sperre tilgang
      • branntomta er stengt av
  • stenge inne
    sperre inne;
    isolere
    • bli stengt inne i en celle;
    • flere biler ble stengt inne etter jordraset;
    • stenge inne følelsene
  • stenge ned
    avslutte virksomhet
    • hotellet må stenge ned
  • stenge ute
    skape hindringer for
    • bli stengt ute fra arbeidslivet;
    • stenge ute konkurrenter
Artikkelside

steng

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med stenge (2

Betydning og bruk

  1. not (1 som er satt opp som stengsel for fisk i et sund eller i en vik
  2. fisk fanget i et steng
    Eksempel
    • et steng på 100 tonn sild
Artikkelside

storsild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nesten kjønnsmoden sild som er 27–30 cm lang
Artikkelside

speke

verb

Opphav

beslektet med spik, opprinnelig ‘tørke på spik’

Betydning og bruk

  1. salte og tørke (og ofte røyke) kjøtt, flesk eller fisk
    Eksempel
    • speke kjøttet så det kan spises ukokt;
    • flesk passer godt til å speke
  2. la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt
    Eksempel
    • silda er speket etter 4–6 uker
Artikkelside

småsild

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sild som ikke er kjønnsmoden, og som ikke er over 19 cm lang;
til forskjell fra fetsild, storsild og vårsild
Artikkelside

som sild i tønne

Betydning og bruk

Eksempel
  • passasjerene stod som sild i tønne
Artikkelside

død som ei sild

Betydning og bruk

helt livløs;
Se: død, sild
Eksempel
  • ligge død som ei sild
Artikkelside

tine 3

verb

Opphav

norrønt tína

Betydning og bruk

plukke eller riste fisk ut av garn
Eksempel
  • tine sild
Artikkelside

skimle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med skimmel (1

Betydning og bruk

hvitmalt fjøl, formet som en fisk, med blysøkke som en driver ned gjennom sjøen for å jage sild i en viss retning
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

sild

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sild

Tyding og bruk

mindre fisk med sølvglinsande kropp, store auge og underbit;
Clupea harengus
Døme
  • fiske sild;
  • leve på sild og poteter

Faste uttrykk

  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • ikkje verd to sure sildar
    heilt verdilaus
  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
Artikkelside

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. i ro;
    Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse)
    Døme
    • stengje døra
  2. bli lukka (3 og låst
    Døme
    • kafeen stengjer klokka 20
  3. hindre, sperre, blokkere
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • krigsskip stengde fjordmunningen
  4. fange fisk i steng (1)
    Døme
    • stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stengje av
    • skru av (straum, vatn eller liknande)
    • skilje ut og sperre tilgang
      • stengje av eit område
  • stengje inne
    sperre inne;
    isolere
    • stengje inne katten;
    • bli stengd inne i arresten
  • stengje ned
    avslutte verksemd
    • stengje ned produksjonen
  • stengje ute
    lage hindringar for
    • stengje ute konkurrentar
Artikkelside

steng

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stengje

Tyding og bruk

  1. not (1 som er sett opp som stengsel for fisk i eit sund eller i ei vik
  2. fisk fanga i eit steng (1)
    Døme
    • eit steng på 100 tonn sild
Artikkelside

småsild

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sild som ikkje er kjønnsmogen, og som ikkje er over 19 cm lang;
til skilnad frå feitsild, storsild og vårsild
Artikkelside

tine 3

tina

verb

Opphav

norrønt tína

Tyding og bruk

plukke eller riste fisk ut av garn
Døme
  • tine sild
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

tankføre

tankføra

verb

Tyding og bruk

føre i land i tank
  • brukt som adjektiv:
    • tankført sild
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i tyding 1–7, trykklett i tyding 8–10; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. godt, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • vel møtt!
    • vel heim!
    • gjere vel – gjere ei god gjerning;
    • gjer så vel! – ver så god!
    • kome vel med;
    • det er vel og bra
  2. nøye (2, omhugsamt
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. Døme
    • høyre, sjå noko vel
  4. gjerne, utan bry eller strev
    Døme
    • dei kunne vel ha gjort det
  5. fullt ut; jamfør òg så vel som
    Døme
    • kåpa var vel lang;
    • godt og vel 50 hl sild;
    • 50 hl og vel så det;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  6. i vedgåing: rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  7. i, som stadfesting, oppsummering:
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • ja vel, er det slik å forstå
  8. for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells vel!
  9. for å uttrykkje det sannsynlege: nok, truleg, venteleg
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  10. i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel aldri nypresten?

Faste uttrykk

  • måle vel
    gje godt mål
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside