Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
151 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

servere

verb

Opphav

gjennom fransk servir; fra latin servire ‘trelle, tjene’, av servus ‘slave’

Betydning og bruk

  1. bære fram og sette mat eller drikke på bordet (foran noen);
    varte opp
    Eksempel
    • det ble servert kaffe;
    • kelneren serverte dem raskt
  2. ha på menyen
    Eksempel
    • restauranten serverer indisk mat
  3. i overført betydning: framføre, fortelle
    Eksempel
    • servere noen gode historier

Faste uttrykk

  • servere noe på sølvfat
    gjøre noe veldig lett for noen å oppnå
    • de fikk servert seieren på sølvfat
Artikkelside

server, sørver

substantiv hankjønn

Uttale

sørˊver

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

datamaskin eller dataprogram som leverer tjenester til enheter i et datanett (2), for eksempel lagring av data, e-post og nettsider;
Eksempel
  • hjemmesiden ligger på en server hos et amerikansk firma
Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  5. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om
Artikkelside

varte

verb

Opphav

fra tysk ‘passe, stelle’

Faste uttrykk

  • varte opp
    • servere (1)
      • varte opp gjestene;
      • varte opp med kaffe og kaker
    • stå til tjenste for;
      hjelpe, assistere
      • kreve å bli vartet opp sent og tidlig
  • varte opp med
    by på;
    yte
    • laget vartet opp med glimrende spill
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. fersk, ny
    Eksempel
    • følge et varmt spor
  4. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  5. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  6. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Betydning og bruk

  1. som ikke er utsatt for eller utgjør en fare;
    Eksempel
    • isen er trygg nå;
    • gjøre veien tryggere;
    • byen var ikke trygg for flyangrep
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bo trygt;
      • en matrett som en trygt kan servere
  2. fri for tvil;
    rolig
    Eksempel
    • jeg kommer, vær du trygg!
    • hun virker tryggere nå
    • brukt som adverb:
      • stole trygt på noen

Faste uttrykk

  • føle seg trygg
    være rolig (og ikke frykte fare)
    • hun følte seg trygg hjemme hos oss
  • være trygg på
    føle seg sikker på
    • han er trygg på at han har tatt det rette valget
Artikkelside

salat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘noe saltet’; av latin sal ‘salt’

Betydning og bruk

  1. matrett av hakkede grønnsaker i dressing (ofte også med andre ingredienser som frukt-, kjøtt- eller fiskebiter)
    Eksempel
    • spise salat til lunsj;
    • servere en salat til middagsretten
  2. (kjøkken)plante av slekta Lactuca;

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant annet fetaost, oliven og tomater
  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones
  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
Artikkelside

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, samme opprinnelse som rett (2, betydning trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

(kokt eller stekt) mat tillagt for seg eller som del av større måltid
Eksempel
  • servere en smakfull rett;
  • tre retters middag

Faste uttrykk

  • dagens rett
    rett som et spisested lager mye av en viss dag
Artikkelside

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opprinnelig fra latin caulis

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Brassica i korsblomstfamilien
  2. blad eller hode av kål (1)
    Eksempel
    • servere kål til steken

Faste uttrykk

  • gjøre kål på
    ødelegge, gjøre ende på
  • koke bort i kålen
    forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe
Artikkelside

kake 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkukorn ‘liten kake’

Betydning og bruk

  1. finere bakverk av deig
    Eksempel
    • servere kaffe og kaker;
    • tørre kaker;
    • bake kake til bursdagen
  2. brød (1) stekt i ovn
  3. masse eller deig formet som klump eller skive (til steking eller koking)
  4. størknet klump

Faste uttrykk

  • en del av kaka
    en del av fortjenesten, utbyttet eller det som skal deles
    • produsenten vil ha en større del av kaka
  • mele sin egen kake
    sørge for fordeler til seg selv
  • ta kaka
    vinne, toppe (1)
    • det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

servere

servera

verb

Opphav

gjennom fransk servir; frå latin servire ‘tene, træle’, av servus ‘slave, træl’

Tyding og bruk

  1. bære fram og setje mat eller drikke på bordet (framfor nokon);
    varte opp
    Døme
    • servere kaffi og kaker;
    • kelneren serverte dei snøgt og venleg;
    • det vart servert middag
  2. ha på menyen
    Døme
    • ein kafé som serverer tradisjonsmat
  3. i overført tyding: framføre, fortelje
    Døme
    • servere nokre gode historier

Faste uttrykk

  • servere noko på sølvfat
    gjere noko svært lett for nokon å oppnå
    • dei fekk servert sigeren på sølvfat
Artikkelside

varte

varta

verb

Opphav

frå tysk ‘passe, stelle’

Faste uttrykk

  • varte opp
    • servere (1)
      • varte opp ved bordet
    • stå til teneste for;
      hjelpe, assistere
      • han blir varta opp av sjukepleiarar
  • varte opp med
    by på;
    yte
    • ungdomslaget varta opp med ein ny revy
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to gradar vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

tallerk, tallerken

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk tallorken, diminutiv av tallor, frå romansk, jamfør fransk tailloir; italiensk tagliere ‘spikkefjøl’

Tyding og bruk

  1. rundt fat (1) til mat for ein enkelt person
  2. så mykje mat som det er plass til på ein tallerk (1)
    Døme
    • ete ein tallerk suppe
  3. ting med form som rund skive
    Døme
    • platetallerk

Faste uttrykk

  • djup tallerk
    tallerk med høg kant til å servere flytande el laus føde på;
    suppetallerk
  • flat tallerk
    tallerk med låg kant til å servere fast føde på
  • flygande tallerk
    fartøy frå verdsrommet med form som ein tallerk;
    ufo
Artikkelside

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opphavleg frå gresk kaulos

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Brassica i krossblomfamilien
  2. blad eller hovud av kål (1)
    Døme
    • servere kål til steika

Faste uttrykk

  • gjere kål på
    øydeleggje, gjere ende på
  • koke bort i kålen
    kome bort i snakk, ikkje bli til noko
Artikkelside

kake 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkukorn ‘lita kake’

Tyding og bruk

  1. finare bakverk av deig
    Døme
    • servere kaffi og kaker;
    • tørre kaker;
    • bake kake til kaffien
  2. brød (1) steikt i omn
    Døme
    • ete kaka utan pålegg
  3. masse eller deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)
  4. storkna klump

Faste uttrykk

  • ein del av kaka
    ein del av det som er å få tak i;
    ein del av utbytet
    • forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
  • mjøle si eiga kake
    syte for føremoner for seg sjølv
  • ta kaka
    vinne, toppe (3, 1)
    • det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside

forloren

adjektiv

Opphav

av lågtysk vorloren ‘tapt’; same opphav som forlise

Tyding og bruk

  1. uekte eller ettergjort, særleg i namn på matretter; uekte
    Døme
    • servere forloren hare

Faste uttrykk

  • forlorne egg
    egg kokte utan skal, og slik at kviten og gulen ikkje blandar seg;
    posjerte egg
Artikkelside

edel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med adel

Tyding og bruk

  1. av særleg god eller fornem karakter
    Døme
    • ein edel hesterase;
    • edle andletsdrag;
    • den edle kunsten å bryggje skikkeleg øl
  2. Døme
    • eit edelt menneske;
    • eit edelt sinnelag;
    • få medalje for edel dåd

Faste uttrykk

  • edelt metall
    metall som ikkje oksiderer eller rustar, til dømes gull, sølv og platina
  • edle dropar
    alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
    • servere edle dropar til maten;
    • sikre seg edle dropar før høgtida
Artikkelside

drope

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dropi; samanheng med drype (1

Tyding og bruk

  1. lita, rund eller pæreforma samling av væske
    Døme
    • dropane plaska mot ruta;
    • ytst på greina hang det ein stor drope
  2. medisin i væskeform som ein måler opp eller bruker som dropar
    Døme
    • ta dropane fire gonger til dagen i ei veke
  3. lita mengd;
    Døme
    • få seg ein drope kaffi

Faste uttrykk

  • dropen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste;
    utløysande kraft
    • berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over;
    • avslaget var dropen som fekk begeret til å renne over
  • edle dropar
    alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
    • servere edle dropar til maten;
    • sikre seg edle dropar før høgtida
  • ein drope i havet
    så lite at det ikkje gjer nokon skilnad
  • ikkje ein drope
    inga væske;
    ingenting
    • eg var tørst, men han delte ikkje ein drope;
    • det kom ikkje ein dråpe regn den dagen
  • til siste drope
    til det er heilt tomt;
    så mykje eller lenge som råd
    • utnytte oljeressursane til siste drope;
    • arealet blir skvisa til siste drope
  • vere like som to dropar vatn
    vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre;
    vere identiske
    • tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside

vinrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

løyve til å servere vin;
Døme
  • hotellet har øl- og vinrett
Artikkelside
Side 1 av 9