Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

september

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av septem ‘sju’, fordi september var den sjuende måneden i romersk tidsregning

Betydning og bruk

årets niende måned;
forkortet sep.
Eksempel
  • være født 21. september 1973;
  • de første dagene i september var varme;
  • terrorangrepet i september 2001
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta – veie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt; egentlig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. om tid: senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • det lovet jeg sist;
    • takk for sist;
    • komme sist av alle;
    • sist, men ikke minst
    • mot slutten
      • sist i september;
      • det ville jeg sist av alt gjøre
  2. bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
    • dårligst
      • bli sist i konkurransen
  3. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte

Faste uttrykk

  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

jomfru

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; fra lavtysk ‘ung frue, adelsdame’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for ung, ugift kvinne
    Eksempel
    • en ung, vakker jomfru
  2. person som ikke har hatt samleie (før: særlig om kvinne)
    Eksempel
    • hun var ugift, men ikke jomfru;
    • han forteller at han er jomfru
  3. redskap til å stampe ned brustein og fyllmasse med
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Jomfruen (mellom 23. august og 22. september)
    Eksempel
    • jomfruer er ordentlige og ryddige

Faste uttrykk

  • gammel jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peppermø
  • jomfru Maria
    Jesu mor
Artikkelside

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen
Artikkelside

tetraterm

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk therme ‘varme’; jamfør tetra-

Betydning og bruk

middeltemperatur i månedene juni, juli, august og september
Artikkelside

vinterfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

frukt (særlig epler og pærer) som høstes sist i september og i oktober og kan lagres utover vinteren
Artikkelside

modnes

verb

Opphav

av modne

Betydning og bruk

bli moden;
Eksempel
  • tyttebærene modnes i september;
  • tanken må modnes
Artikkelside

jakt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk jacht eller lånt på nytt fra tysk Jagd; se jage

Betydning og bruk

  1. det å oppspore og felle dyr
    Eksempel
    • jakt og fiske;
    • gå på jakt;
    • drive jakt på rein;
    • komme hjem etter endt jakt
  2. Eksempel
    • jakta begynner 10. september
  3. det å prøve å finne eller få tak i noe eller noen
    Eksempel
    • politiet tok opp jakta på tyvene;
    • være på jakt etter hybel;
    • på jakt etter ære og berømmelse
Artikkelside

jakttid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tidsrom da det er lov å drive jakt (på et bestemt viltslag)
Eksempel
  • dagens jakttid på ryper starter 10. september;
  • det er jakttid på villsvin hele året
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

september

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av septem ‘sju’, fordi september var den sjuande månaden i romersk tidsrekning

Tyding og bruk

den niande månaden i året;
forkorta sep.
Døme
  • vere fødd 21. september 1973;
  • dei første dagane i september var varme;
  • terroråtaket i september 2001
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (3
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor
Artikkelside

haust

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Tyding og bruk

  1. årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
    Døme
    • det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten;
    • neste haust blir nok vêret betre;
    • i fjor haust flytta dei til byen;
    • til hausten skal han byrje å studere
  2. i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller planta;
    Døme
    • ein god haust
  4. i overført tyding: resultat av ein bestemt innsats

Faste uttrykk

Artikkelside

tetraterm

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk therme ‘varme’; jamfør tetra-

Tyding og bruk

gjennomsnittstemperatur i månadene juni, juli, august og september
Artikkelside

matteusmess, matteusmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet på evangelisten Matteus; jamfør -mess

Tyding og bruk

katolsk festdag for evangelisten Matteus, 21. september
Artikkelside

justerkammer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fram til september 2011: distriktskontor i Justervesenet
Artikkelside

justermeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fram til september 2011: (tittel for) distriktssjef i Justervesenet
Artikkelside

lauvhyttefest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk innhaustingshøgtid i september eller oktober, feira i særskilde lauvhytter
Artikkelside
Side 1 av 3