Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
211 treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

sentrum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’

Betydning og bruk

  1. midtpunkt (1) i en symmetrisk figur;
    område i midten av noe
    Eksempel
    • sentrum i en sirkel
  2. i overført betydning: midtpunkt (2) for oppmerksomhet eller interesse
    Eksempel
    • sette elevene i sentrum
  3. midtre, mest sentrale del av et geografisk område, særlig i en by eller en bygd
    Eksempel
    • Oslo sentrum;
    • sentrum i en bygd
  4. sted eller institusjon der viktig aktivitet eller virksomhet er samlet
    Eksempel
    • byen er et sentrum for oljevirksomheten
  5. politisk parti eller gruppering mellom det politiske høyre og venstre
    Eksempel
    • sentrum i norsk politikk
Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Artikkelside

bybrann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brann (1) som rammer store områder i en by
Eksempel
  • den store bybrannen la sentrum i ruiner;
  • brannvesenet jobbet iherdig for å hindre at brannen utviklet seg til en bybrann;
  • bybrannen i Ålesund i 1904
Artikkelside

trafikkork, trafikk-kork

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at motorkjøretøyer blir hindret i å komme fram på grunn av trafikkaos;
jamfør kork (4)
Eksempel
  • ulykken skapte trafikkork i sentrum;
  • i rushtida blir det alltid full trafikkork
Artikkelside

trafikksone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sone med spesielle regler for motortrafikk
Eksempel
  • sentrum er oppdelt i tre trafikksoner
Artikkelside

trafikksanering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å regulere motortrafikk for å skape et bedre bomiljø
Eksempel
  • kommunen vil jobbe for trafikksanering av sentrum ved hjelp av bilfrie soner
Artikkelside

trafikkflyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • rundkjøringer gir bedre trafikkflyt enn lyskryss;
  • akkurat nå er det god trafikkflyt gjennom sentrum
Artikkelside

statue

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

skulptur av en person eller et dyr i hel figur
Eksempel
  • avduke nye statuer;
  • en fontene med statue i sentrum;
  • hedre byens store sønn med en statue
Artikkelside

ytterpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt som ligger lengst mulig fra midten eller sentrum
    Eksempel
    • sirkelens ytterpunkter
  2. i overført betydning: punkt som ligger i enden av en (forestilt) akse eller linje
    Eksempel
    • Narvik er Ofotbanens vestlige ytterpunkt;
    • politikerne representerer hvert sitt ytterpunkt i spørsmålet om skatt
Artikkelside

vårslipp, vårslepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slippe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslipp og kuslipp
    Eksempel
    • hestene var urolige før vårslippet
  2. (arrangement ved kunngjøring av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Eksempel
    • handelsstanden arrangerer vårslipp i sentrum
  3. Eksempel
    • MC-klubben har sitt årlige vårslipp
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

sentrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kentron ‘brodd, midtpunkt, spiss’

Tyding og bruk

  1. midtpunkt (1) i ein symmetrisk figur;
    område i midten av noko
    Døme
    • sentrum i ein sirkel
  2. i overført tyding: midtpunkt (2) for merksemd eller interesse
    Døme
    • setje elevane i sentrum
  3. midtre, mest sentrale del av eit geografisk område, særleg i ein by eller ei bygd
    Døme
    • Oslo sentrum;
    • sentrum i bygda
  4. stad eller institusjon der viktig aktivitet eller verksemd er samla
    Døme
    • Rogaland er eit sentrum for oljeverksemda
  5. politisk parti eller gruppering mellom det politiske høgre og venstre
    Døme
    • sentrum i norsk politikk
Artikkelside

bybuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

buss (2 som blir nytta til kollektivtransport inne i ein by;
til skilnad frå ekspressbuss, flybuss og turbuss
Døme
  • eg kom med flybussen og tok bybussen vidare frå sentrum
Artikkelside

hyggjeleg, hyggeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. fylt av hyggje (1;
    triveleg
    Døme
    • ein hyggjeleg bustad;
    • ein hyggjeleg kveld;
    • ei hyggjeleg overrasking;
    • sentrum ville vore hyggjelegare med ei gågate
  2. blid, venleg, omgjengeleg, koseleg
    Døme
    • ein hyggjeleg kar;
    • dei hyggjelegaste folka eg har møtt
Artikkelside

tørrfisk, turrfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. usalta fisk (særleg torsk) som er vindtørka på hjell;
    til skilnad frå klippfisk
    Døme
    • en rett av tørrfisk og ferske grønsaker;
    • Bergen var sentrum for eksport av tørrfisk frå Nord-Noreg
  2. keisam person;
    Døme
    • ein skikkelig tørrfisk
Artikkelside

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    1. stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    2. samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    1. flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    2. halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    kvar einskild i ei større mengd;
    alle
    • utnytte kvar ein dag;
    • det finst risiko i kvar ei sak;
    • eg lytta til kvart eit ord;
    • dei ropte så kvar ein høyrte det
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt
Artikkelside

trikkelinje, trikkeline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. spor med to skjener for trikk
    Døme
    • dei gjekk midt i trikkelinja
  2. fastlagd rute som ein trikk følgjer
    Døme
    • trikkelinje 2 går nordover frå sentrum;
    • vi kan anten ta trikkelinje 11 eller 13
Artikkelside

trafikksanering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å regulere motortrafikken for å skape eit betre bumiljø
Døme
  • byen treng å gjennomføre ei trafikksanering av sentrum
Artikkelside

ytterpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som ligg lengst frå midten eller sentrum
    Døme
    • tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
  2. i overført tyding: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
    Døme
    • sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka;
    • partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk
Artikkelside

vårslepp

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sleppe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslepp og kuslepp
    Døme
    • hestane var urolege føre vårsleppet
  2. (arrangement ved kunngjering av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Døme
    • vårslepp av teaterprogrammet
  3. Døme
    • MC-klubben har vårslepp i sentrum
Artikkelside

kry 3

verb

Opphav

samanheng med kru

Tyding og bruk

finnast i store mengder og røre seg i alle retningar;
Døme
  • det krydde av folk i sentrum i dag
Artikkelside