Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

senior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av senior (2

Betydning og bruk

  1. (klasse for) idrettsutøver over en bestemt alder (som regel 18 eller 20 år);
    til forskjell fra junior (1, 1)
    Eksempel
    • han har deltatt i NM for seniorer;
    • i år stiller hun i senior
  2. i ubestemt form entall: eldstemann innenfor en viss krets;
    den eldste av to mannlige familiemedlemmer;
    far i huset;
    til forskjell fra junior (1, 2)
    Eksempel
    • jeg skulle snakke med senior i familien
  3. eldre person;
    Eksempel
    • seniorene er en ressurs for arbeidslivet
Artikkelside

senior 2

adjektiv

Opphav

fra latin, komparativ av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. brukt etter et etternavn: den eldre;
    som er faren;
    forkortet sen. eller sr.;
    til forskjell fra junior (2
    Eksempel
    • Pettersen senior
  2. som er mer erfaren eller har høyere stilling eller rang
    Eksempel
    • senior produktutvikler
Artikkelside

seigneur

substantiv hankjønn

Uttale

senjøˊr

Opphav

fransk; fra latin senior

Betydning og bruk

om eldre forhold: lensherre, godsherre
Eksempel
  • grand-seigneur – fornem og gavmild mann
Artikkelside

sen., sr.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for senior (2
Artikkelside

junior 2

adjektiv

Opphav

fra latin ‘yngre’, av juvenis ‘ung’

Betydning og bruk

brukt etter et etternavn: den yngre;
forkortet jr. eller jun.;
til forskjell fra senior (2
Eksempel
  • Hansen junior
Artikkelside

sir 2

substantiv hankjønn

Uttale

sør

Opphav

fra engelsk; av latin senior

Betydning og bruk

engelsk adelstittel;
også tiltaleord til en herre når navnet ikke nevnes, herr
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

senior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av senior (2

Tyding og bruk

  1. (klasse for) idrettsutøvar over ein viss alder (som regel 18 eller 20 år);
    til skilnad frå junior (1, 1)
    Døme
    • ho blir senior neste år;
    • han stiller i senior
  2. i ubunden form eintal: eldstemann innanfor ein viss krins;
    den eldste av to mannlege familiemedlemer;
    far i huset;
    til skilnad frå junior (1, 2)
    Døme
    • ta ein prat med senior i familien
  3. eldre person;
    Døme
    • seniorane er ein viktig ressurs i arbeidslivet
Artikkelside

senior 2

adjektiv

Opphav

frå latin, komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. brukt etter eit etternamn: den eldre;
    som er faren;
    forkorta sen. eller sr.;
    til skilnad frå junior (2
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling eller rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef
Artikkelside

seigneur

substantiv hankjønn

Uttale

utt senjøˊr

Opphav

gjennom fransk; frå latin senior

Tyding og bruk

i eldre tid: lensherre, godsherre
Døme
  • grand seigneur – rik og gjevmild mann
Artikkelside

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

av den

Tyding og bruk

i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
  • Nils Berg den yngre (fork. d.y.), den eldre (fork. d.e.) – junior, senior;
  • Olav den heilage;
  • den 17. mai;
  • den nyfødde;
  • den største (av dei);
  • den gamle vogna, bilen

Faste uttrykk

  • den dag i dag
    i samb
    som adverb, framleis
    • vonde minne plagar han den dag i dag
Artikkelside

junior 2

adjektiv

Opphav

frå latin ‘yngre’, av juvenis ‘ung’

Tyding og bruk

brukt etter eit etternamn: den yngre;
forkorta jr. eller jun.;
til skilnad frå senior (2
Døme
  • Per Hansen junior
Artikkelside

sen., sr.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for senior (2
Artikkelside

sir 2

substantiv hankjønn

Uttale

søˊr

Opphav

frå engelsk, av latin senior; sjå senior (2

Tyding og bruk

  1. engelsk tittel for medlemer av lågadelen (baronets, knights) brukt framfor døypenamnet
  2. vørdsamt tiltaleord brukt til eldre, overordna eller ukjende og i forretningsbrev;
Artikkelside