Bokmålsordboka
seigneur
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en seigneur | seigneuren | seigneurer | seigneurene |
Uttale
senjøˊrOpphav
fransk; fra latin seniorBetydning og bruk
om eldre forhold: lensherre, godsherre
Eksempel
- grand-seigneur – fornem og gavmild mann