Bokmålsordboka
godsherre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en godsherre | godsherren | godsherrer | godsherrene |
Betydning og bruk
særlig om eldre forhold: godseier med folk under seg
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en godsherre | godsherren | godsherrer | godsherrene |