Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

sats

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av setzen ‘sette’

Betydning og bruk

  1. fastsatt pris;
    takst, tariff
    Eksempel
    • nye satser for barnetrygden
  2. avdeling av musikkverk
    Eksempel
    • symfonien hadde fire satser
  3. fraspark som innledning til et hopp
    Eksempel
    • bomme i satsen
  4. setning som uttrykker en allmenn sannhet eller påstand
    Eksempel
    • en matematisk sats
  5. i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoffer (frukt, sukker og annet) og gjær
    Eksempel
    • satsen står på tanker
  6. eksplosiv blanding;
    jamfør tennsats
    Eksempel
    • satsen på en fyrstikk
  7. om eldre forhold i typografi: linjer eller sider stilt sammen av typer til en tekst som skal trykkes

Faste uttrykk

  • ta sats
    • ta tilløp til et hopp;
      satse (2)
    • ta mot til seg
      • hun tok sats og kom med en kunngjøring

satse

verb

Betydning og bruk

  1. sette inn penger eller ressurser;
    investere
    Eksempel
    • satse en hundrelapp;
    • satse alle pengene sine på bedriften;
    • satse all sin arbeidskraft på noe;
    • satse på korndrift
  2. Eksempel
    • satse fra et springbrett

Faste uttrykk

  • satse for fullt
    gå fullt og helt inn for
  • satse på feil hest
    gå inn for noe som viser seg å bli mislykket

symfonisk dikt

Betydning og bruk

orkesterverk i én sats som søker å skildre hendelser, situasjoner, stemninger og lignende;

sperret sats

Betydning og bruk

sats (7) med større mellomrom mellom bokstavene enn vanlig;
Se: sperre

andante 1

substantiv hankjønn

Uttale

andanˋte

Opphav

substantivering av andante (2

Betydning og bruk

  1. musikkstykke, sats som skal spilles andante (2
  2. mindre del av musikkstykke som spilles andante (2;

symfonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særegen for eller minner om en symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i én sats som skal skildre hendelser, situasjoner, stemninger eller lignende

sperre 2

verb

Opphav

norrønt sperra

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sperre en gate;
    • sperre av et område;
    • bilen stod slik at den sperret trafikken
    • brukt som adjektiv:
      • en sperret vei
  2. åpne vidt;
    Eksempel
    • sperre opp øynene

Faste uttrykk

  • sperre inne
    sette i fengsel
  • sperret konto
    konto som ikke kan disponeres av eieren
    • sette inn et depositum på sperret konto
  • sperret sats
    sats (7) med større mellomrom mellom bokstavene enn vanlig

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Betydning og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Eksempel
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Eksempel
    • gå i samme dur

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur

brekke 2

verb

Opphav

av lavtysk breken

Betydning og bruk

  1. få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende;
    Eksempel
    • brekke av en gren;
    • hun brakk nakken på fisken;
    • han har brukket stanga tvers over
  2. Eksempel
    • skia brakk;
    • grenen har brukket
  3. utforme layouten i en trykksak
    Eksempel
    • med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne en sats (7) i sider og spalter

Nynorskordboka 43 oppslagsord

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. fastsett pris;
    takst, tariff
    Døme
    • nye satsar for eigedomsskatt
  2. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  3. fråspark som innleiing til eit hopp
    Døme
    • treffe i satsen
  4. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats
  5. i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
    Døme
    • 50 liter med sats
  6. eksplosiv blanding;
    jamfør tennsats
    Døme
    • satsen på ei fyrstikk
  7. om eldre forhold i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast

Faste uttrykk

  • ta sats
    • begynne eit sprang eller hopp;
      satse (2)
    • ta mot til seg
      • dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden

satse

satsa

verb

Tyding og bruk

  1. setje inn pengar eller ressursar;
    investere
    Døme
    • satse ein hundrelapp;
    • satse alle pengane sine på bedrifta;
    • satse all si arbeidskraft på noko;
    • satse på korndrift
  2. Døme
    • satse med begge beina

Faste uttrykk

  • satse for fullt
    gå fullt og heilt inn for
  • satse på feil hest
    gå inn for noko som viser seg å bli mislykka

symfonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller minner om ein symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i éin sats som skal skildre hendingar, situasjonar, stemningar eller liknande

sperre 2

sperra

verb

Opphav

norrønt sperra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sperre ei gate;
    • sperre av eit område;
    • bilen stod slik at han sperra trafikken
    • brukt som adjektiv:
      • ein sperra veg
  2. opne vidt opp;
    Døme
    • sperre opp auga

Faste uttrykk

  • sperra konto
    konto som ikkje kan disponerast av eigaren
    • setje inn eit depositum på sperra konto
  • sperra sats
    sats (7) med større mellomrom mellom bokstavane enn vanleg
  • sperre inne
    setje i fengsel

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

brekke 2

brekka

verb

Opphav

samangliding av lågtysk breken og bräken

Tyding og bruk

  1. få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
    Døme
    • brekke av ei lita grein;
    • ho brekte nakken på fisken
  2. Døme
    • skistaven brekte;
    • leppestiften var brekt
  3. arbeide ut layouten i ei trykksak
    Døme
    • dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
  4. endre ein farge med å blande han med ein annan farge
    Døme
    • brekke fargen mot gult

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne ein sats (7) i spalter og sider
  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2, 1)
    • ho brekte seg av lukta

sluttsats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste sats (2) i eit musikkstykke

ta sats

Tyding og bruk

Sjå: sats
  1. begynne eit sprang eller hopp;
  2. ta mot til seg
    Døme
    • dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden

brekke om

Tyding og bruk

i typografi: ordne ein sats (7) i spalter og sider;
Sjå: brekke

eit symfonisk dikt

Tyding og bruk

verk for orkester i éin sats som skal skildre hendingar, situasjonar, stemningar og liknande;
Sjå: symfonisk