Bokmålsordboka
sinfonia
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sinfonia | sinfoniaen | sinfoniaer | sinfoniaene |
Opphav
fra italiensk; samme opprinnelse som symfoniBetydning og bruk
i musikk: instrumentalstykke i én sats, særlig fra renessansen og barokken