Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 161 oppslagsord

samtidig

adjektiv

Betydning og bruk

som faller sammen i tid
Eksempel
- begivenhetene var nesten samtidige
brukt som adverb: på samme tid
Eksempel
- de kom samtidig;
- han ble redd, men samtidig glad
som hører til samme tid
Eksempel
- de var samtidige kunstnere
- brukt som substantiv:
  være av Wergelands samtidige;
  han var en samtidig av Vinje

Artikkelside

tidsdeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

(inn)deling av tiden
det at flere personer deler på noe, for eksempel en leilighet, ved at de har bruksrett i et bestemt tidsrom
i IT: det at flere brukere eller programmer kan bruke den samme datamaskinen samtidig

Artikkelside

multitasking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

det å multitaske
Eksempel
- det er mye ansvar og multitasking i jobben hennes
i IT: det å kjøre flere oppgaver samtidig

Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

strø utover;
jamfør spredt
Eksempel
- spre gjødsel
fordele
Eksempel
- spre kreftene sine;
- lampen sprer lyset godt
gjøre kjent;
utbre
Eksempel
- spre rykter
framkalle (1)
Eksempel
- spre glede rundt seg
skille fra hverandre;
splitte (2), oppløse (2)
Eksempel
- politiet spredte menneskemassene;
- vinden sprer tåka

Faste uttrykk

spre for alle vinder
sende i alle retninger;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
spre seg
1. drive med mange ting samtidig
  hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
2. vokse i omfang eller utbredelse;
  øke;
  bre seg
  smitten sprer seg lett

Artikkelside

vannslipe, vasslipe, vass-slipe

verb

Betydning og bruk

slipe (2) samtidig som en væter med vann

brukt som adjektiv:
- vannslipte steiner

Artikkelside

synestesi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

det at påvirkning av én sans (1) framkaller opplevelser som samtidig svarer til en annen sans

Eksempel

å se farger når en hører lyd, kan være synestesi

Artikkelside

syndikere

verb

Betydning og bruk

danne et syndikat
fordele økonomisk risiko på flere
publisere noe samtidig i mange publikasjoner

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå en tur;
- de gikk seg en tur rundt vannet;
- han går noen ærend i byen;
- lære seg å gå;
- postmannen kom gående nedover vegen;
- gå til fots;
- vi har gått en del på ski i påsken;
- barna gikk arm i arm nedover vegen;
- skal vi ta trikken eller gå?
- sykler du hit eller går du?
- vi måtte gå en omvei;
- gå på hendene;
- gå vekk!
- gå utenom trafikken;
- katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (3)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
1. bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
2. dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
1. bli sjøsatt
2. finne sted
  prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
1. bli borte;
  forsvinne
2. besøke andre
3. dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
1. stadig dukke opp
2. vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
1. gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
2. kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn
1. om avis, blad: slutte å komme ut
2. om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
1. ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
2. samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
1. bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
2. (om person) stryke med;
  dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
1. synke
  båten gikk ned
2. gla
  sola gikk ned
3. minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
1. øke
  prisene gikk opp
2. (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
3. rakne
  gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
1. sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
2. få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
3. være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
4. gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
1. kantre, velte, tippe over
2. ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
1. ha følge
  de gikk sammen mot byen
2. passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
1. sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
2. bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
1. minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
2. falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
3. vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
1. holde seg borte fra;
  vike for noen eller noe
2. foregå i raskt tempo;
  gå fort
  forberedelsene gikk unna på et par timer
3. få rask avsetning
  varene gikk unna
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
1. ikke la seg gjøre
2. ikke sømme seg
la gå
1. ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
2. det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
2. ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

gråte

verb

Opphav

norrønt gráta

Betydning og bruk

felle tårer ved sinnsbevegelse (og samtidig gi fra seg klagende lyd, hikst eller hulk)

Eksempel

begynne å gråte;
barnet gråter av fortvilelse;
vinneren gråt av glede;
vi har grått mye de siste dagene;
gråte seg i søvn;
dette er ikke noe å gråte for;
situasjonen er til å gråte av;
jeg trenger en skulder å gråte på

Faste uttrykk

ikke vite om en skal le eller gråte
være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon

Artikkelside

trestemt

adjektiv

Betydning og bruk

som utføres med tre stemmer ( eller tonerekker samtidig;

trestemmig

Eksempel

de synger trestemt

Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

samtidig

adjektiv

Tyding og bruk

som fell saman i tid
Døme
- samtidige hendingar
brukt som adverb: i same stunda;
samstundes
Døme
- dei kom fram samtidig
som høyrer til same tida
Døme
- Bjørnson og Ibsen var samtidige forfattarar
- brukt som substantiv:
  ein av Munchs samtidige

Artikkelside

trestemmig

adjektiv

Tyding og bruk

som blir framført med tre stemmer ( eller tonerader samtidig;

trestemd

Døme

dei syng trestemmig

Artikkelside

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

gjere samtidig;
skape samsvar i tid
Døme
- dansarane synkroniserte rørslene
setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
Døme
- programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en

Artikkelside

synkronisk

adjektiv

Tyding og bruk

samtidig;

synkron (1);

motsett diakronisk

Artikkelside

synkron

adjektiv

Opphav

av gresk syn- og khronos ‘tid’; jamfør syn-

Tyding og bruk

som går føre seg samtidig
Døme
- synkrone rørsler
- brukt som adverb:
  dei ristar synkront på hovudet
i fysikk: med same svingetalet
i språkvitskap: som gjeld for ei viss tid;
til skilnad frå diakron

Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

som tek lang tid;
langsam (1), trå (2, 1), treg (2)
Døme
- seine rørsler;
- ho er ein sein lesar;
- leksikografi er eit seint arbeid
- brukt som adverb:
  han går seint opp trappa;
  moderniseringa går seint
som lèt vente på seg;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
- vere ein halv time for sein;
- ho åt sein middag;
- påska er sein i år
- brukt som adverb:
  han kjem for seint på skulen;
  eg står seint opp om lørdagen
som krev lang veksetid
Døme
- desse potetene er seine;
- seine pærer
som skjer etter noko anna i tid;
som skjer mot slutten av ein periode
Døme
- ei sein kveldsstund;
- i sein mellomalder
- brukt som adverb:
  seint på kvelden
brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
som har skjedd nyleg
Døme
- ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
- dei seinare åra har utviklinga betra seg
- brukt som adverb:
  seinare i dag;
  ti år seinare;
  eg kom seinare enn planlagt
brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
sist
Døme
- dei seinaste åra har staden forandra seg;
- den seinaste målinga viser klar betring
brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
med siste frist
Døme
- svaret kjem seinast etter tre veker;
- oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

før eller seinare
på eit eller anna tidspunkt
vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
ikkje vere sein om
vere snar til
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
noko ein seint vil gløyme
som ein aldri kjem til å gløyme
denne festen var noko eg seint vil gløyme;
ei oppleving dei seint vil gløyme
sein i vendinga
som reagerer eller rører seg langsomt;
treg (2)
spelaren er for sein i vendinga;
ho var ikkje sein i vendinga
seint og tidleg
støtt og stendig;
jamt og ofte

Artikkelside

tapestid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig

Artikkelside

senn

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt (í) senn ‘på éin gong, samtidig’; kanskje samanheng med sinn (

Faste uttrykk

i senn
om gongen
eg tek ein dag i senn
litt om senn
litt etter kvart
dei blir flinkare litt om senn
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring

Artikkelside

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
Døme
- den same jenta som eg såg i går;
- det hende same året;
- dei var av same slaget;
- gjere noko på same måten
- brukt som substantiv:
  gjere det same om att;
  takk, det same!
som er som før;
uendra
Døme
- du er same jenta;
- verda er den same overalt;
- stoda var den same
som ein har, nyttar eller gjer saman;
sams (2, 1)
Døme
- bu under same tak;
- dei skal same veg
om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
Døme
- i same stunda;
- på same tid

Faste uttrykk

gå for det same
ikkje gjere noko frå eller til
i det same
i same augeblinken;
samtidig
i det same kom ein gut springande
med det same
med éin gong;
straks
sin same
på same vis;
uendra
alt gjekk sitt same her heime
vere det same
ikkje ha noko å seie;
kome ut på eitt

Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
kjemisk symbol Fe
Døme
- hardt jern;
- ei stong av jern;
- malm som inneheld mykje jern
medisin som inneheld jernsambindingar
Døme
- ta jern for å auke blodprosenten
gjenstand eller reiskap av jern
- - brekkjern
  - hoggjern
  - skrujern
  - vaffeljern
energisk person
Døme
- han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

gje jernet
1. gje full gass
  han gjev jernet bak rattet
2. yte maksimalt
  musikarane gjev jernet
ha mange jern i elden
ha mange oppgåver samtidig
helse av jern
sterk helse
leggje i jern
setje hand- eller fotjern (på nokon)
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg

Artikkelside

Resultat per side: