Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

samler

substantiv hankjønn

Opphav

av samle

Betydning og bruk

  1. person som samler på noe
    Eksempel
    • en mynt som har stor verdi for samlere
  2. gjenstand til å samle noe i eller som samler noe;
    jamfør støvsamler

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

  1. plukke eller sanke sammen;
    føre sammen på ett sted;
    skaffe
    Eksempel
    • samle planter;
    • samle folk til dugnad;
    • de samlet underskrifter;
    • de samler opplysninger om saken
    • brukt som adjektiv:
      • samlede utgifter
  2. trekke til seg
    Eksempel
    • forestillingen samlet mange tilskuere
  3. jamfør samlende
    Eksempel
    • samle landet til ett rike
    • brukt som adjektiv:
      • et samlet folk
  4. bringe orden i
    Eksempel
    • samle tankene sine

Faste uttrykk

  • ikke noe å samle på
    av liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn penger
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvann
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mulig av noe
    • samle på mynter
  • samle sammen
    føre sammen på ett sted
    • de samler sammen sakene sine
  • samle seg
    • gradvis bygge seg opp til en masse
      • snøen samler seg foran døra
    • komme sammen;
      slutte seg sammen;
      samles
      • folk samlet seg på gata;
      • de samlet seg om et nytt forslag
    • få kontroll over følelsene
      • hun måtte samle seg før hun klarte å svare
  • stå samlet om
    være enige om

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;
Eksempel
  • han samler på kuriositeter;
  • forslaget framstod som en kuriositet;
  • som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skyld
    for moro skyld;
    som en artig tilleggsopplysning
    • de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammelrussisk torgu ‘markedsplass’

Betydning og bruk

  1. stor, åpen plass i en by eller tettsted
    Eksempel
    • møtes på torget;
    • torget ligger like ved havna;
    • et fantastisk torg fra barokken;
    • de holdt konsert på torget
  2. sted i by eller tettsted der en selger ulike varer
    Eksempel
    • kjøpe grønnsaker på torget;
    • kjøpe blomster på torget
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som beskriver et sted der en samler flere ulike funksjoner

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • ryktene gikk på gater og torg

refleksivt verb

Betydning og bruk

verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’;

telegrambyrå

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

virksomhet som samler inn og formidler nyheter til bruk i mediene;

skittentøykurv

substantiv hankjønn

skittentøykorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kurv (1, 1) en samler skitne klær i før de vaskes
Eksempel
  • legg klærne i skittentøykurven

samle sammen

Betydning og bruk

føre sammen på ett sted;
Se: samle
Eksempel
  • de samler sammen sakene sine

samle seg

Betydning og bruk

Se: samle
  1. gradvis bygge seg opp til en masse
    Eksempel
    • snøen samler seg foran døra
  2. komme sammen;
    slutte seg sammen;
    Eksempel
    • folk samlet seg på gata;
    • de samlet seg om et nytt forslag
  3. få kontroll over følelsene
    Eksempel
    • hun måtte samle seg før hun klarte å svare

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb

Nynorskordboka 0 oppslagsord