Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

sage

verb

Betydning og bruk

  1. skjære med sag
    Eksempel
    • sage ved, tømmer
  2. gi lyd som minner om sag når den skjærer
    Eksempel
    • han satt og sagde på en fele;
    • tiuren sagde og klunket

Faste uttrykk

  • sage opp
    dele opp med sag
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

prisme

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prizein ‘sage’

Betydning og bruk

  1. tre- eller flersidet legeme av glass eller lignende til bryting av lyset (for eksempel i kikkerter)
  2. i matematikk: legeme med parallelle og kongruente grunnflater og med tre eller flere sideflater som er parallellogrammer
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. på eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • gå over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke
Artikkelside

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i sammensetninger, beslektet med kuv; opprinnelig noe ‘noe rundt, hvelvet’

Betydning og bruk

kort ukløyvd stykke av trestamme;
Eksempel
  • sage kubber
Artikkelside

kløyvsag, kløvsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag til å sage langs veden med
Artikkelside

løvsag, lauvsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag med smalt, tynt blad til å sage mønster i tynne tre- og metallplater
Artikkelside

kappe 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør kabbe (2

Betydning og bruk

hogge, skjære eller sage tvers av
Eksempel
  • kappe ved;
  • kappe opp treet med motorsag;
  • få kappet av seg den ene foten
Artikkelside

innlyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (stilling til) lyd inne i et ord;
til forskjell fra framlyd og utlyd
Eksempel
  • i ordet ‘sage’ står a og g i innlyd;
  • uttalen av innlyden i ‘kott’
Artikkelside

sage opp

Betydning og bruk

dele opp med sag;
Se: sage
Artikkelside

sage over grenen en selv sitter på

Betydning og bruk

ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv;
Se: gren, sage
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

sage

saga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av sag (1

Tyding og bruk

  1. skjere, kløyve, kappe med sag (1, 1)
    Døme
    • sage ved, tømmer;
    • sage av ei grein
  2. lage ein lyd som minner om ei sag (1, 1) når ho skjer
    Døme
    • han sat og saga på ei fele;
    • tiuren saga og klunka

Faste uttrykk

  • sage opp
    dele opp
Artikkelside

prisme

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prizein ‘sage’

Tyding og bruk

  1. tre- eller fleirsida lekam av glas eller liknande som kan bryte lys
  2. i matematikk: lekam med parallelle og kongruente grunnflater og med tre eller fleire sideflater som er parallellogram
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i samansetningar, samanheng med kuv; opphavleg ‘noko rundt eller kvelvt’

Tyding og bruk

kort ukløyvd stykke av ei trestamme;
Døme
  • sage kubbar
Artikkelside

lauvsag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sag med smalt, tynt blad til å sage mønster i tynne tre- og metallplater
Artikkelside

kappe 2

kappa

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør kabbe (2

Tyding og bruk

skjere, hogge eller sage av på tvers
Døme
  • kappe ved;
  • kappe foten av
Artikkelside

sage opp

Tyding og bruk

dele opp;
Sjå: sage
Artikkelside

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside

tømmer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt timbr; samanheng med latin domus ‘hus’

Tyding og bruk

  1. rett og heller tjukk trestamme som er felt, kvista og barka;
    ofte nytta kollektivt
    Døme
    • hogge, køyre, fløyte, merkje, måle, sage tømmer;
    • grovt tømmer;
    • ei tylft tømmer
    • einskild stokk
  2. byggjevyrke av heil eller saga stokk
    Døme
    • hus, vegger av tømmer
Artikkelside

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog’

Tyding og bruk

  1. hos tre, buskar og lyng: daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner
    Døme
    • hardved;
    • furua er laus i veden;
    • mellom borken og veden – sjå bork (1, 1)
  2. kappa, kløyvde stykke av stamme(r), topp(ar), grein(er) og rot (røter) nytta til brensel
    Døme
    • hogge, sage ved;
    • ein famn ved;
    • fyre med ved
  3. i samansetningar: namn på ymse mindre tre eller buskar
    Døme
    • beinved;
    • krossved
Artikkelside
Side 1 av 2