Avansert søk

178 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

russisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av russisk (2

Betydning og bruk

slavisk (2 språk hovedsakelig brukt i Russland
Eksempel
  • snakke russisk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt russisk

russisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Russland og russere

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    • hasardspill med livet som innsats, der en revolver lades med bare én patron, den roterende sylinderen med patronkamrene snurres rundt, og våpenet trekkes av mot eget hode
    • svært risikofylt handling
      • selskap som spiller russisk rulett med naturen

slavisk språk

Betydning og bruk

språkgruppe i den indoeuropeiske (1 språkfamilien som omfatter blant annet bulgarsk, kroatisk, polsk, russisk, serbisk, slovakisk, tsjekkisk og ukrainsk;

den ortodokse kirke

Betydning og bruk

den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke;
Eksempel
  • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

kyrillisk alfabet

Betydning og bruk

skriftsystem med bokstaver som i hovedsak bygger på det greske alfabetet, brukt i slaviske land med ortodoks religion;
russisk alfabet;

sjark

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra russisk

Betydning og bruk

(mindre) fiske- og transportbåt med halvdekk og styrehuset forut
Eksempel
  • sjarken er en vanlig båt i Nord-Norge;
  • drive fiske med sjark

sovkos

substantiv intetkjønn

Uttale

såvkåˊs eller  såvˊkås

Opphav

av russisk sovkhoz, forkorting av sovetskoje khozjajstvo ‘sovjetisk (jord)bruk’

Betydning og bruk

statseid kollektivbruk (i det tidligere Sovjetunionen);
jamfør kolkos

sovjet

substantiv intetkjønn

Opphav

fra russisk ‘råd’

Betydning og bruk

  1. russisk arbeiderråd;
  2. kortform av Sovjetunionen

Faste uttrykk

  • Det øverste sovjet
    nasjonalforsamlingen i det tidligere Sovjetunionen

vodka

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk, diminutiv av voda ‘vann’

Betydning og bruk

russisk brennevin

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom

Nynorskordboka 87 oppslagsord

russisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av russisk (2

Tyding og bruk

slavisk språk hovudsakleg brukt i Russland
Døme
  • snakke russisk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt russisk

russisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Russland og russarar

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    • hasardspel med livet som innsats, der ein revolver blir ladd med berre éin patron, den roterande sylinderen med patronkammera snurra rundt, og våpenet trekt av mot eige hovud
    • svært risikofylt handling
      • dei spelar russisk rulett med framtida vår

sjark

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå russisk

Tyding og bruk

(mindre) fiske- og transportbåt med halvdekk og styrehuset forut
Døme
  • drive heimefiske med sjark;
  • sjarken er ein vanleg båt i Nord-Noreg

sovkos

substantiv inkjekjønn

Uttale

såvkåˊs eller  såvˊkås

Opphav

av russisk sovkhoz, forkorting av sovetskoje khozjajstvo ‘sovjetisk (jord)bruk’

Tyding og bruk

kollektivbruk ått av staten (i det tidlegare Sovjetunionen);
jamfør kolkos

sovjet

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå russisk ‘råd’

Tyding og bruk

  1. russisk arbeidarråd;
  2. kortform av Sovjetunionen

Faste uttrykk

  • Det øvste sovjet
    nasjonalforsamlinga i det tidlegare Sovjetunionen

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko storfelt
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere (godt, dårleg) for si sak
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
    • irettesetje
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet

slavisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er særmerkt for slavarane
Døme
  • slaviske folkeslag

Faste uttrykk

  • slavisk språk
    språkgruppe i den indoeuropeiske (1 språkfamilien som omfattar blant anna bulgarsk, kroatisk, polsk, russisk, serbisk, slovakisk, tsjekkisk og ukrainsk

rulett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk roulette, diminutiv av roue ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. hasardspel med ei kule som rullar på ei roterande skive før ho landar i eit tilfeldig felt
    Døme
    • spele rulett
  2. bolle av til dømes kjøt- eller fiskefarse rulla inn i kålblad eller liknande
    Døme
    • rulettar av vinblad

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    • hasardspel med livet som innsats, der ein revolver blir ladd med berre éin patron, den roterande sylinderen med patronkammera snurra rundt, og våpenet trekt av mot eige hovud
    • svært risikofylt handling
      • dei spelar russisk rulett med framtida vår

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’; jamfør orto-

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med den hevdvunne eller offisielle læra;
    Døme
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynning;
    • ein ortodoks jøde
  2. allment godteken;
    vanleg;
    Døme
    • ortodoks finanspolitikk

Faste uttrykk

  • den ortodokse kyrkja
    austleg grein av kristendomen med utspring i den bysantinske kyrkja
    • den ortodokse kyrkja er sett saman av fleire sjølvstyrte kyrkjer, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

kyrillisk

adjektiv

Uttale

kyrilˊisk

Opphav

etter namnet Kyrillos, 826–869, apostel for slavarane

Faste uttrykk

  • kyrillisk alfabet
    skriftsystem med bokstavar som i hovudsaka byggjer på det greske alfabetet, brukt i slaviske land med ortodoks religion;
    russisk alfabet