Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

rus

substantiv hankjønn

Opphav

av ruse (3

Betydning og bruk

  1. tilstand med blant annet følelse av velvære, økt impulsivitet og nedsatt vurderingsevne, utløst av alkohol, narkotika eller annet rusmiddel;
    Eksempel
    • få seg en rus;
    • sove ut rusen;
    • leve et liv i rus;
    • slite med rus og traumer
  2. oppstemt sinnstilstand;
    Eksempel
    • i begeistringens rus

ruse 2

verb

Opphav

av rus

Betydning og bruk

jamfør ruset
Eksempel
  • øl ruser
  • brukt som adjektiv:
    • rusende drikk

Faste uttrykk

  • ruse seg
    bruke rusmiddel
    • ruse seg på alkohol;
    • de ruset seg på heroin

ruse 3

verb

Betydning og bruk

  1. storme fram;
    Eksempel
    • keeperen ruste ut og snappet ballen;
    • elgen har rust utfor et stup
  2. la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
    Eksempel
    • sjåføren ruste motoren

rural

adjektiv

Opphav

fra latin, av rus ‘landsbygd’

Betydning og bruk

som hører til på landsbygda;
motsatt urban
Eksempel
  • rurale strøk;
  • rural utvikling

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var som Styggen selv forfulgte ham
  2. ondskapsfull eller hardhjertet person
    Eksempel
    • han er den store styggen i saken
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalende utseende
    Eksempel
    • de kalte ham styggen og feiten
  4. brukt om dyr som blir oppfattet som truende, farlige eller skadelige
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen;
    • styggen går løs i skogen

Faste uttrykk

seiersrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse av stor glede etter en seier eller suksess;
jamfør rus (2)
Eksempel
  • fansen danset i ekstatisk seiersrus;
  • en nasjonal seiersrus

styggen på ryggen

Betydning og bruk

negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;

rosa elefant

Betydning og bruk

hallusinasjon forårsaket av rus;

ha tømmermenn

Betydning og bruk

ha hodepine etter en rus;

Nynorskordboka 46 oppslagsord

rus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av ruse (3

Tyding og bruk

  1. tilstand med mellom anna kjensle av velvære, auka impulsivitet og nedsett vurderingsevne, utløyst av alkohol, narkotika eller anna rusmiddel;
    Døme
    • få seg ein rus;
    • sove ut rusen;
    • bli dømt for bilkøyring i rus;
    • slite med rus og psykiske lidingar
  2. oppstemd sinnstilstand;
    Døme
    • i ein rus av glede og overmot

rus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk målføre på rus ‘på slump’; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

ruse 2

rusa

verb

Opphav

av rus (1

Tyding og bruk

valde rus;
gjere drukken;
jamfør rusa
Døme
  • ølet rusar
  • brukt som adjektiv:
    • rusande drikk

Faste uttrykk

  • ruse seg
    bruke rusmiddel
    • ruse seg på sprit;
    • dei rusa seg på amfetamin

ruse 3

rusa

verb

Tyding og bruk

  1. storme fram;
    Døme
    • keeperen rusa ut og tok ballen;
    • han har rusa ned frå taket
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ho rusa motoren

ruse 4

rusa

verb

Opphav

av rus (2

Tyding og bruk

rekne ut etter laust skjøn;

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
  2. vondskapsfull eller hardhjarta person
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalande utsjånad
    Døme
    • folk ropte styggen etter han
  4. brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
    Døme
    • myggen, den vesle styggen;
    • dei høyrde styggen ule i fjella

Faste uttrykk

styggen på ryggen

Tyding og bruk

negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
tung bør;
Sjå: rygg, styggen

sigersrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjensle av stor glede etter ein siger eller suksess;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • fansen dansa i ekstatisk sigersrus;
  • ein nasjonal sigersrus

sjølvdestruktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som er øydeleggjande eller skadeleg for ein sjølv
Døme
  • dei driv med rus og sjølvdestruktiv åtferd