Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

rull

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som rulle (1

Betydning og bruk

  1. sylinderformet gjenstand som kan rulle over en flate eller rotere om sin egen akse;
    trommel
  2. noe som er rullet sammen til en sylinder
  3. (pålegg av) sammenrullet, sydd, kokt og presset kjøtt av slagside (2 eller sideflesk
  4. (musikk til) norsk folkedans der danserne svinger seg rundt;

rulle 3

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Betydning og bruk

  1. bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse;
    Eksempel
    • rulle over ende;
    • bilen ruller nedover;
    • flyet rullet rundt i lufta
  2. Eksempel
    • de rullet en tønne nedover bakken
  3. jevne med rull eller rulle;
    Eksempel
    • rulle tøy;
    • de ruller åkeren
  4. lage (noe som ligner) en kule eller rull
    Eksempel
    • rulle en sigarett;
    • hun har rullet sammen teppet
  5. gå i bølgegang
    Eksempel
    • havet ruller mot stranda
  6. om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
    Eksempel
    • båten rullet kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Eksempel
    • tordenen ruller
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til forskjell fra skarre (2)
    Eksempel
    • rulle på r-ene

Faste uttrykk

  • rulle med øynene
    sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse;
    jamfør himle (1
  • rulle ned
    • få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
      • rulle ned en gardin;
      • rulle ned buksebeina
    • få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet ned vinduet
  • rulle opp
    • folde sammen (oppover) til en rull
      • hun har rullet opp ermene på jakken;
      • gardinene er rullet opp
    • få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet opp bilvinduet
    • avsløre litt etter litt
      • politiet har rullet opp en tyveribande
    • oppklare
      • journalisten var med på å rulle opp saken
    • tegne, skildre
      • filmen rullet opp rystende perspektiver
  • rulle ut
    • folde ut en rull
      • rulle ut den røde løperen;
      • de rullet ut kunstgresset
    • forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
      • rulle ut boller
    • sette i verk noe på løpende bånd;
      innføre i et (større) område
      • de ruller ut bredbånd i hele distriktet

sigarett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘liten sigar’

Betydning og bruk

rull av tobakk med papir rundt
Eksempel
  • røyke sigaretter

Faste uttrykk

  • elektronisk sigarett
    elektronisk apparat som ligner på en sigarett til inhalering av fordampet smakstilsatt væske som inneholder nikotin;
    jamfør e-sigarett

sigar

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk cigarro

Betydning og bruk

rull av tørkede tobakksblad til å røyke på

rullepølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • rullepølse av lam

lammerull

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rull (3) av lammekjøtt

rulle ut

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde ut en rull
    Eksempel
    • rulle ut den røde løperen;
    • de rullet ut kunstgresset
  2. forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
    Eksempel
    • rulle ut boller
  3. sette i verk noe på løpende bånd;
    innføre i et (større) område
    Eksempel
    • de ruller ut bredbånd i hele distriktet

rulle opp

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Eksempel
    • hun har rullet opp ermene på jakken;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Eksempel
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Eksempel
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Eksempel
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Eksempel
    • filmen rullet opp rystende perspektiver

rulle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rotula ‘lite hjul’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet redskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Eksempel
    • langrennsløypene er kjørt opp med rulle
  2. redskap med valser til å glatte tøy med
  3. det å rulle rundt med kroppen
    Eksempel
    • mestre både forlengs og baklengs rulle

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fart, full fres
    • i helgen blir det full rulle

malerrull

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rull festet til et håndtak som brukes til å male vegger eller andre store flater

Nynorskordboka 35 oppslagsord

rull

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som rulle (1

Tyding og bruk

  1. sylinderforma ting som kan rulle over ei flate eller rotere om sin eigen akse;
    trommel
  2. noko som er rulla i hop til ein sylinder
  3. (pålegg av) samanrulla, sydd, kokt og pressa kjøtt av slagside eller sideflesk
  4. (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt;

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (2, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

sigar

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk cigarro

Tyding og bruk

rull av tørka tobakksblad til å røykje på
Døme
  • røykje sigar

sigarett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘liten sigar’

Tyding og bruk

rull av tobakk med papir rundt
Døme
  • ta seg ein sigarett

Faste uttrykk

  • elektronisk sigarett
    elektronisk apparat som liknar på ein sigarett til inhalering av fordampa smakstilsett væske som inneheld nikotin;
    jamfør e-sigarett

lammerull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rull (3) av lammekjøt

rullepølse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • potetkake med rullepølse

rulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin rotula ‘lite hjul’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma reiskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Døme
    • skiløypene er køyrde opp med rulle
  2. reiskap med valsar til å glatte tøy med
  3. liste over vernepliktige
    Døme
    • stå i rullene

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fres, full fart
    • fredag blir det full rulle frå morgon til kveld

bokrull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rull av pergament eller papyrus (2) som inneheld ein lengre tekst;

muffe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av mellomalderlatin muffula ‘pelshanske’

Tyding og bruk

  1. rull av pelsverk eller stoff til å stikke begge hendene i når det er kaldt
  2. kort røyrstykke til å skøyte to røyr med

målarrull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rull festa til eit handtak, brukt til å måle vegger eller andre store flater