Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
105 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
ros
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
positiv tilbakemelding på noe en har gjort
eller
sagt
;
skryt, anerkjennelse
Eksempel
får en ofte ros, gir en også ofte ros
;
bli glad for rosen
Artikkelside
ro
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
róa
Betydning og bruk
drive fram et fartøy til vanns med årer
;
skysse
eller
frakte i robåt
Eksempel
ro en båt
;
ro over fjorden
;
ro turister over vannet
drive fiske med robåt
eller
annen fiskebåt
Eksempel
han ror i Stamsund
gjøre bevegelser som ligner på det å
ro
(
5
V
, 1)
Eksempel
endene rodde ute på sundet
;
en ørn rodde gjennom lufta
prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema
;
bortforklare
Eksempel
politikerne rodde for harde livet
Faste uttrykk
ro fiske
drive fiske med robåt
han likte best å ro fiske med faren
ro i land
få i stand til slutt, etter en viss innsats
bedriften prøver å ro i land avtalen
;
fotballaget rodde seieren trygt i land
ro seg i land
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
ro seg ut
begynne med noe som en ikke makter
;
gå over streken
snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu
;
de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
ro seg ut av
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside
rose
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrósa
Betydning og bruk
uttrykke sin tilfredshet over noe som noen har gjort
;
berømme
,
prise
(
3
III
, 2)
Eksempel
rose
elevene for godt arbeid
;
jeg kan ikke få rost kollegaene mine nok
brukt som adjektiv:
få
rosende
omtale
Faste uttrykk
rose seg av
være kry av
eller
skryte av
Artikkelside
rosverdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som fortjener
ros
Eksempel
en
rosverdig
handling
Artikkelside
rosmarin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
, av
ros
‘dugg’ og
marinus
‘hav-'
Betydning og bruk
velluktende krydder- og legeplante i
leppeblomstfamilien
;
Rosmarinus officinalis
Artikkelside
rosemaling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dekorativ maling i norsk folkekunst
;
jamfør
rosemale
(1)
overdreven ros
;
idealisering, skjønnmaling
;
jamfør
rosemale
(2)
Eksempel
en
rosemaling
av det norske samfunnet
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Betydning og bruk
med form som en sirkel, ellipse
eller lignende
Eksempel
en
rund
bordplate
;
et rundt hull
;
et barn med store,
runde
øyne
med form som en kule, sylinder
eller lignende
Eksempel
være
rund
som et egg
;
jorda er rund
;
runde stokker
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Eksempel
en bestemor med trinne,
runde
armer
krum
,
lut
(
3
III)
Eksempel
være
rund
i ryggen
om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat
;
ikke sløyd
Eksempel
frysing av rund fisk
blid og omgjengelig
;
medgjørlig
Eksempel
en
rund
fyr
som ikke støter noen
;
som unngår problemer
Eksempel
runde og ufarlige samtaler
omtrentlig
Eksempel
runde formuleringer
;
runde
talemåter
om tall eller sum: som er delelig med 10
;
avrundet
Eksempel
sende en rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Eksempel
musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
om smak:
fyldig
(4)
Eksempel
vinen er
rund
i smaken
Faste uttrykk
ligge rund
ligge fullt påkledd
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
rund i kantene
tolerant og medgjørlig
;
romslig
(2)
rundt regnet
omtrent
Artikkelside
stjerne i boka/margen
Betydning og bruk
anerkjennelse
;
ros
;
Se:
stjerne
Eksempel
prosjektet fikk enda en stjerne i boka
;
arrangøren fikk en stjerne i margen etter den velorganiserte konserten
Artikkelside
stjerne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stjarna
;
beslektet
med
astronom
og
stella
Betydning og bruk
himmellegeme
som er synlig som en lysende prikk på nattehimmelen
Eksempel
en klar himmel med millioner av
stjerner
;
i vest blinket en stor
stjerne
som etterledd i ord som
aftenstjerne
kjempestjerne
morgenstjerne
lysglimt
(1)
;
flimmer
(1)
Eksempel
få et slag så en ser
stjerner
noe som ligner en
stjerne
(1)
Eksempel
et juletre med
stjerne
i toppen
;
et ord merket med
stjerne
;
en hest med
stjerne
i panna
som etterledd i ord som
davidsstjerne
gullstjerne
sjøstjerne
merke på kvalitet (der antall stjerner sier noe om standarden)
Eksempel
campingplassen har tre
stjerner
;
restauranten har fått en stjerne
person som skiller seg ut som uvanlig god på sitt felt
;
berømt person
Eksempel
hun var en ny
stjerne
i langrennssporet
;
han er en
stjerne
i det vitenskapelige miljøet
som etterledd i ord som
filmstjerne
idrettsstjerne
popstjerne
Faste uttrykk
ha en høy stjerne
være godt likt
;
stå høyt i kurs
hun har en høy stjerne hos ledelsen
stjerne i boka/margen
anerkjennelse
;
ros
prosjektet fikk enda en stjerne i boka
;
arrangøren fikk en stjerne i margen etter den velorganiserte konserten
stjerner i øynene
øyne som lyser av glede eller begeistring
stå skrevet i stjernene
være bestemt av skjebnen
det stod nok skrevet i stjernene at hun skulle bli forfatter
være født under en lykkelig stjerne
være født til hell og lykke (etter en oppfatning om at stjernenes stilling i det øyeblikket en person blir født, avgjør den videre skjebnen)
Artikkelside
med rund hånd
Betydning og bruk
rikelig, raust
;
Se:
hånd
,
rund
Eksempel
dele ut ros med rund hånd
Artikkelside
Nynorskordboka
55
oppslagsord
ros
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
rose
(
1
I)
Tyding og bruk
smittsam sjukdom med feber og raudt utslett
;
jamfør
knuteros
Artikkelside
ros
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
positiv tilbakemelding på noko ein har gjort
eller
sagt
;
lovord, skryt, anerkjenning,
vellæte
Døme
det er fint å både gje og få ros
;
han raudna over all rosen
Artikkelside
rose
3
III
rosa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrósa
Tyding og bruk
uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort
;
lovprise
, låte vel over
Døme
rose elevane for flott innsats
;
eg kan ikkje få rosa venene mine nok
brukt som adjektiv:
få rosande omtale
Faste uttrykk
rose seg av
vere kry av
eller
kyte av
Artikkelside
rose
4
IV
,
ròse
4
IV
rosa, ròsa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
skrubbe (huda), såre litt
flekkje skalet av, skrape risp av fisk
Artikkelside
rosverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fortener
ros
(
3
III)
Døme
ei rosverdig handling
Artikkelside
rosmarin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
, av
ros
‘dogg’ og
marinus
‘hav-'
Tyding og bruk
godluktande krydder- og legeplante i
leppeblomsterfamilien
;
Rosmarinus officinalis
Artikkelside
rosemåling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dekorativ måling i norsk folkekunst
;
jamfør
rosemåle
(1)
overdriven ros
;
idealisering, skjønnmåling
;
jamfør
rosemåle
(2)
Døme
ei rosemåling av dei faktiske forholda
Artikkelside
blom
1
I
,
blome
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóm
nøytrum og
blómi
maskulinum
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blomster
(1)
Døme
ei plante med vakre raude blomar
;
eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire
blomar
(
1
I)
og ikkje trevoren stengel
;
blomster
(2)
Døme
det veks blomar i hagen
;
kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein
blom
(
1
I
, 1)
Døme
ei festdrakt med broderte blomar
;
eit smykke med ein blome av sølv
det å
bløme
(1)
;
bløming
særleg
i bunden form
eintal
: det beste, gjævaste
eller
venaste av noko
Døme
samle blomen av ungdomen vår
Faste uttrykk
i blom
med utsprotne blomar
;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomar
slå ut i full blom
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
stjerne i boka/margen
Tyding og bruk
anerkjenning
;
ros
;
Sjå:
stjerne
Døme
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet
;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
Artikkelside
stjerne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stjarna
;
samanheng
med
astronom
og
stella
Tyding og bruk
himmellekam
som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
Døme
ein klar himmel med millionar av stjerner
;
i vest blinka ei stor stjerne
som etterledd i ord som
kjempestjerne
kveldsstjerne
morgonstjerne
lysglimt
(1)
;
flimmer
(1)
Døme
få eit slag så ein ser stjerner
noko som liknar ei
stjerne
(1)
Døme
eit juletre med stjerne i toppen
;
eit ord merkt med stjerne
;
ein hest med stjerne i panna
som etterledd i ord som
gullstjerne
sjøstjerne
skogstjerne
merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
Døme
campingplassen har tre stjerner
;
restauranten har fått ei stjerne
person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt
;
vidkjend person
Døme
ho var ei ny stjerne i langrennssporet
;
han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet
som etterledd i ord som
filmstjerne
idrettsstjerne
popstjerne
Faste uttrykk
ha ei høg stjerne
vere godt likt
;
stå høgt i kurs
førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
stjerne i boka/margen
anerkjenning
;
ros
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet
;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
stjerner i auga
auge som lyser av glede eller begeistring
stå skrive i stjernene
vere fastsett av lagnaden
det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
vere fødd under ei lykkeleg stjerne
vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100