Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rokkr

Betydning og bruk

  1. redskap til å spinne på
  2. i overført betydning: skrøpelig kjøretøy
    Eksempel
    • en gammel rokk

rokk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ryke

Betydning og bruk

tett drev, fokk av sjøsprøyt eller snø
Eksempel
  • vidda, sjøen stod i et eneste rokk

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • sitte og rokke (på seg)flytte, rugge urolig på seg
  2. bli usikker, la seg overtale
    Eksempel
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning

kjerringrokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rokk (1 , med betydning ‘tein’

Betydning og bruk

havrokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rokk (2 eller drev (4) på bølgetoppene på havet

gov

substantiv intetkjønn

Uttale

gåv

Opphav

beslektet med gyve

Betydning og bruk

noe som gyver;
fyk, rokk, damp, eim
Eksempel
  • gov av frost

trøe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av trø (3

Betydning og bruk

fotfjøl (på rokk, vevstol eller lignende) til å trø på for å holde noe i gang;
pedal (på sykkel)

trampe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av trampe (2

Betydning og bruk

trøe på rokk eller vev

rokkehjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hjul på rokk (1

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (1

Betydning og bruk

reaksjonsdrevet, hylseformet legeme, prosjektil
Eksempel
  • sette en rakett i enden på enfå fart på en;
  • løpe som en rakett;
  • fyrverkerirakett, langdistanserakett, romrakett

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rokkr

Tyding og bruk

  1. reiskap til å spinne på
  2. skrøpeleg køyretøy
    Døme
    • ein gammal rokk

rok, ròk, rokk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ryke

Tyding og bruk

tett drev, fok av sjøsprøyt eller snø i sterk vind
Døme
  • vidda, sjøen stod i eit einaste rokk

rokke 2

rokka

verb

Opphav

samanheng med rykke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
  2. i overført tyding: grave grunnen under, bryte ned, veikje
    Døme
    • rokke ved gamle sanningar

nokk, nokke

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ’noko som er krumma’; i tydinga ‘jernkrok’ jamfør islandsk hnokki

Tyding og bruk

  1. ytste ende av ein rundholt, til dømes ei rå eller ein bom
  2. liten jernkrok på snelle (1, 1) på ein rokk

kjerringrokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rokk (1 , med tyding ‘tein’

Tyding og bruk

trøde 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med trø (3

Tyding og bruk

brett eller liknande til å trø på og såleis halde noko i gang;
Døme
  • trøde på rokk, vevstol, sykkel

trampe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av trampe (2

Tyding og bruk

trøde på rokk eller vev

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘tynt, kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. hylse til å vikle tråd, leidning og liknande
    Døme
    • spolen på ein rokk, ein symaskin, ein transformator
  2. spole (1, 1) med tråd eller vindingar

rokkesnor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snor som går om hjulet og trinsene på ein rokk

rokkehjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hjul på rokk (1, 1)