Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy med årer
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro (noen) over fjorden
  2. gjøre bevegelser som ligner å ro (5, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro seg i land
    også: gå tilbake på noe
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger

... fletta av noen/noe

Betydning og bruk

gjøre noe mye bedre eller mer intenst enn andre;
Se: flette
Eksempel
  • koret sang fletta av publikum;
  • de rodde fletta av resten av feltet;
  • filmen skremte fletta av meg

skrås

adverb

Betydning og bruk

i skrå stilling eller retning
Eksempel
  • vi rodde skrås over fjorden

Faste uttrykk

  • på skrås
    på skrå
    • store snøflak kom ned på skrås

flette 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt flétta; beslektet med flette (2

Betydning og bruk

noe som er flettet (2, særlig hår
Eksempel
  • ha lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av noen/noe
    gjøre noe mye bedre eller mer intenst enn andre
    • koret sang fletta av publikum;
    • de rodde fletta av resten av feltet;
    • filmen skremte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    • om alkohol: virke raskt
      • denne drinken går rett i fletta;
      • sjampanje går rett i fletta på meg
    • påvirke sterkt
      • musikken går rett i fletta på publikum;
      • medgangen gikk rett i fletta på dem
  • koste fletta
    være svært dyrt
    • det kommer til å koste fletta å innfri løftene;
    • ha det gøy uten at det koster fletta
  • vill i fletta
    opprømt, i høy stemning
    • han ble helt vill i fletta da han så maskinen

vor 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr ‘kjølvann, åretak’ og vǫrr ‘åretak, bølge’

Betydning og bruk

  1. stripe i sjøen etter båt, fisk, åretak eller lignende;
    Eksempel
    • de rodde i vorene etter oss
  2. stykke en båt siger fram for hvert åretak

kappes

verb

Opphav

jamfør kapp (3 og kappe (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • de kappes om å være først;
  • vi kaptes om hvem som rodde fortest

galeislave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: slave som rodde en galei (1)

hudløs, hudlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med avslitt eller avreven hud
    Eksempel
    • de rodde til håndflatene ble nesten hudløse
  2. i overført betydning: som blottlegger seg selv;
    Eksempel
    • hun er sår, nesten hudløs i sine skildringer

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro noko(n) over fjorden
  2. drive fiske (med robåt eller annan fiskebåt)
    Døme
    • ro fiske;
    • sonen ror i Stamsunder på fiske i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (5, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å bortforklare noko
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro seg i land
    fire på standpunkt for å kome vel ifrå det;;
    dra seg varsamt tilbake
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon

vor 2, vòr 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr ‘åretak, bølgje’

Tyding og bruk

  1. rørsle i vassyta etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
    Døme
    • dei rodde i vorane etter oss;
    • voren etter størja;
    • vorane nedanfor fossen
  2. stykke ein båt sig fram for kvart åretak
    Døme
    • dei rodde alle vorane

takt 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘det å røre ved’

Tyding og bruk

  1. i musikk: eining med ein viss grunnrytme;
    organisering av tidseiningane som eit musikkstykke kan delast inn i
    Døme
    • dirigenten slår takta;
    • spele nokre takter av låta;
    • ein vals går i ¾ takt
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk rørsle, lyd eller gang;
    samsvar med ein viss rytme eller rørsle
    Døme
    • kome ut av takt;
    • halde takta;
    • dei gjekk i rask takt;
    • ho rodde i langsam takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjartet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Døme
    • auke takta på bustadbygginga
  6. prestasjon eller dugleik som ein kan observere;
    tendens
    Døme
    • syne gode takter;
    • syne lovande takter;
    • eit lag som syner heilt nye takter

litle

adjektiv

Opphav

norrønt litli; bunden form av liten

Tyding og bruk

Døme
  • den litle jenta;
  • det litle barnet;
  • ta vare på det litle som er att;
  • ho rodde det litle ho vann

galeislave

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: slave som rodde ein galei (1)
Døme
  • slite som ein galeislave