Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

rigg

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. master og tauverk på et skip
  2. innretning til boring i fjell eller på havbunnen

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

vevling

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk, opprinnelig ‘vevd line’

Betydning og bruk

line som er spent ut mellom vantene (1 i en rigg (1), og som blir brukt som stige

takkelasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk

Betydning og bruk

rigg (1) på seilfartøy

tauverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på tau av forskjellig materiale og tykkelse

spire 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Betydning og bruk

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Eksempel
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Eksempel
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i ferd med å bli til noe bestemt
    Eksempel
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;

gaffelrigg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gods

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

  1. stor, herskapelig jordeiendom;
    Eksempel
    • dronningen oppholdt seg på godset
  2. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Eksempel
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Eksempel
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  4. støpt metallmasse
    Eksempel
    • en sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

oljerigg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rigg (2) som brukes til boring etter olje;

forrigg

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

forreste mast med rigg (1)

Nynorskordboka 13 oppslagsord

rigg

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. master og tauverk på eit skip
  2. reiskap til boring i fjell eller på havbotnen

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

vevling

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk, opphavleg ‘voven line’

Tyding og bruk

line som er spent ut mellom vanta (2 i ein rigg (1), og som blir brukt som stige

takkelasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

rigg (1) på seglfartøy

tauverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samnamn på tau av ymse slags materiale og tjukn

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Døme
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Døme
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;
    lang, grann stamme av eit ungt tre;

oljerigg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rigg (2) som blir brukt til boring etter olje;

gaffelrigg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Døme
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Døme
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Døme
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Døme
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

skrog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kropp utan hovud og lemer;
    opna kropp av dyr, særleg bukhola
  2. hovuddel av fly, skip, vogn og liknande
    Døme
    • skipet frårekna overbygg og rigg kallar vi skrog