Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet

Eksempel

ha stor respekt for en;
sette seg i respekt

Faste uttrykk

med respekt å melde
om jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
sant å si
han var, med respekt å melde, temmelig beruset

Artikkelside

holde i ære

Betydning og bruk

vise stor respekt;

Se: ære

Artikkelside

ta hatten av for

Betydning og bruk

vise anerkjennelse eller respekt for;

Se: hatt

Artikkelside

senke

verb

Opphav

norrønt søkkva

Betydning og bruk

få til å synke;
jamfør søkke (3
Eksempel
- senke en båt
fire ned
Eksempel
- de senket kisten i graven
bøye (3, 1) eller rette nedover
Eksempel
- han senket hodet i respekt;
- kommentaren fikk henne til å senke blikket
sette ned;
gjøre lavere
Eksempel
- butikken senker prisene;
- de måtte senke kravene til eksamen;
- han senket stemmen da de kom inn i kirken

Faste uttrykk

senke seg
- bevege seg nedover
  brystkassen hevet og senket seg med pusten
- bre seg utover
  mørket senket seg;
  stillheten senket seg over byen
senke skuldrene
slappe av
da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene

Artikkelside

selvrespekt, sjølrespekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

respekt for seg selv og sin egen verdi;

selvaktelse

Artikkelside

selvaktelse, sjølaktelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

respekt for seg selv og for sin egen verdi;

selvrespekt

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

melde 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forråde’

Betydning og bruk

si fra om en ulovlig handling til myndighetene, særlig politiet;
anmelde
Eksempel
- melde saken til politiet;
- bli meldt for tyveri
gi til kjenne;
gi beskjed om, varsle;
kunngjøre, rapportere
Eksempel
- melde sin ankomst;
- melde brann;
- melde forfall;
- det er meldt regn;
- bli meldt savnet;
- det meldes om nye kamper ved fronten
sende tekstmelding
Eksempel
- kan du melde meg når du har kommet hjem?
i kortspill: gi til kjenne (det spillet en tror en har kort til)
Eksempel
- melde to spar;
- melde pass;
- det er din tur til å melde
gi en (skriftlig) vurdering av;
omtale offentlig;
jamfør anmelde
Eksempel
- melde nye bøker;
- melde musikk

Faste uttrykk

med respekt å melde
om jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
sant å si
han var, med respekt å melde, temmelig beruset
melde fra
varsle
de meldte fra om brannen
melde inn
registrere som medlem
melde seg inn i en miljøorganisasjon;
moren meldte henne inn i speideren
melde opp
registrere for eksamen eller annen prøve
melde seg opp til eksamen;
trafikkskolen meldte ham opp til oppkjøring
melde på
registrere som deltaker
melde seg på et kurs;
tretti filmar er melde på til festivalen
melde seg
- (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
  melde seg som frivillig;
  ni søkere har meldt seg;
  de meldte seg til tjeneste
- vise seg, komme
  når behovet melder seg;
  ty til vold når problemene melder seg
melde ut
- si opp medlemskap
  melde seg ut av partiet;
  britene meldte landet ut av EU
- ikke lenger være en del av
  en kan ikke melde seg ut av samfunnet

Artikkelside

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Betydning og bruk

økonomisk tillit som en person eller et firma har (og som gir mulighet for å ta opp lån)
Eksempel
- han hadde ikke kreditt i banken
utsettelse med betaling
Eksempel
- gi noen kreditt på toll og avgifter
pengehjelp, lån (2, 2)
Eksempel
- få en kreditt på 100 000 kr i banken
respekt, ære, ros
Eksempel
- spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse

Faste uttrykk

på kreditt
mot å betale senere
kjøpe noe på kreditt

Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
Eksempel
- hun hadde hatt med slør;
- han tok hatten av da han kom inn
- - bowlerhatt
  - cowboyhatt
  - flosshatt
  - panamahatt
  - tyrolerhatt
noe med form som ligner en hatt (1)
Eksempel
- hatten på en sopp;
- fjellene med sine hvite hatter
- - røykhatt
  - skumhatt
i overført betydning: rolle (1, 4);
verv (2, 1)
Eksempel
- hun sjonglerer mange ulike hatter;
- han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

bære sin hatt som en vil
være fri og uavhengig
en fjær i hatten
noe en kan rose seg av;
en liten triumf
få så hatten passer
få sterk kritikk
de fikk så hatten passet av kritikerne
herre min hatt!
brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
herre min hatt for en oppførsel!
herre min hatt, hva gjør du der?
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
la hatten gå rundt
samle inn penger
løfte på hatten
ta hatten av for å hilse
mann med hatt
bilist som kjører langsomt
noe å henge hatten på
- grunn til klage eller kritikk
  for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
- noe å støtte seg til
  arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
sannelig min hatt!
utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
sannelig
det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
sannelig min hatt, der kommer de
spise hatten sin
brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
stå med hatten i hånden
være underdanig
ta hatten av for
vise anerkjennelse eller respekt for
ta sin hatt og gå
plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
være mann for sin hatt
gjøre seg gjeldende;
kunne klare seg selv
være på hatt med
kjenne noen såpass at en hilser

Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad

Døme

setje seg i respekt;
ha stor respekt for nokon;
vise kvarandre respekt;
læraren har respekt

Faste uttrykk

med respekt å melde
om eg så må seie;
orsak uttrykket;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv

Artikkelside

vyrdnad, vørdnad

substantiv hankjønn

Opphav

av vyrde (

Tyding og bruk

det å setje noko eller nokon høgt;
age (1, 1), respekt
Døme
- dei har stor vyrdnad for farmora;
- halde oppe vyrdnaden for målføra
vyrdsle (1

Artikkelside

sjølvrespekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

respekt for seg sjølv og sin eigen verdi

Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

ha stor glede av;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
- nyte det vakre utsynet;
- han naut livet;
- vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
- dei naut respekt;
- ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
- nyte alkohol;
- dei naut desserten

Faste uttrykk

nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane

Artikkelside

storslegen

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer beundring og respekt;

ageleg, drusteleg, storfelt (1);

storslått

Døme

ei storslegen gåve

Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
- vinne ære
- i ordtak:
  når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
  kome til (heider og) ære;
  setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
ærevising
Døme
- dette er til ære for deg
- æra er lettare gått enn fått;
  det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
  gjere ære på ein – rose, hylle ein;
  han gjorde oss den æra at han kom;
  vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
- det er ikkje stor ære i det;
- det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
sjølvvyrdnad;
sjølvkjensle
Døme
- ho bar inga ære i seg;
- dette går på æra mi;
- gå på æra laus;
- eit folk utan ære;
- gå eins ære for nær
- òg: godt namn og rykte
  redde æra
- i høgtideleg lovnad
  underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
- i tukt og ære;
- ikkje ha ære i livet
beine (1, teneste
Døme
- gjere ein ei ære;
- den som gjer ei ære, får ei ære att;
- den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
Døme
- melde saka til lensmannen;
- bli meld for ærekrenking
gje til kjenne;
gje beskjed om, varsle;
kunngjere, rapportere
Døme
- kven kan eg melde?
- melde brann;
- melde forfall;
- det er meldt regn;
- avisene melder om nye kampar ved fronten;
- har du noko nytt å melde ?
sende tekstmelding
Døme
- kan du melde meg når du er komen heim?
i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
Døme
- melde to spar;
- melde pass;
- det er din tur til å melde
gje ei (skriftleg) vurdering av;
omtale offentleg
Døme
- melde nye bøker;
- han melde plata i avisa

Faste uttrykk

med respekt å melde
om eg så må seie;
orsak uttrykket;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv
melde frå
varsle
dei melde frå om brannen
melde inn
registrere som medlem
melde seg inn i eit lag;
dei melde klubben inn i forbundet
melde opp
registrere for eksamen eller anna prøve
melde seg opp til eksamen;
det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
melde på
registrere som deltakar
ho melde seg på franskurset;
skiforbundet har meldt han på til løpet
melde seg
- (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
  melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
  melde seg til teneste;
  det har meldt seg ni søkjarar
- vise seg, kome
  vanskane melder seg;
  sjukdomen melde seg alt i barndomen
melde ut
- seie opp medlemskap
  ho melde seg ut av partiet;
  dei vil melde landet ut av EU
- ikkje lenger vere ein del av
  du kan ikkje melde deg ut av samfunnet

Artikkelside

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Tyding og bruk

økonomisk tillit som ein person eller eit firma har (og som gjev høve til lån)
Døme
- mange av dei som får kreditt, burde ikkje fått det
utsetjing med betaling
Døme
- gje nokon kreditt på toll og avgifter
pengehjelp, lån (2, 2)
Døme
- få ein kreditt på 100 000 kr i banken
respekt, ære, ros
Døme
- spelarane skal ha kreditt for at dei våga å satse

Faste uttrykk

på kreditt
mot å betale seinare
kjøpe noko på kreditt

Artikkelside

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

det å krevje (1);
noko som blir kravd;
vilkår
Døme
- innfri krava;
- kome med krav om lønsauke;
- eit krav om respekt;
- stille visse krav for å vere med;
- stå på krava
lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
Døme
- ha krav i buet
kravbrev
Døme
- få krav i posten

Faste uttrykk

gjere krav på
hevde retten til å krevje
alle dei tre sønene gjorde krav på arven
ha krav på
ha rett til å krevje
ha krav på erstatning

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

respekt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

holde i ære

Betydning og bruk

ta hatten av for

Betydning og bruk

senke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

selvrespekt, sjølrespekt

Betydning og bruk

selvaktelse, sjølaktelse

Betydning og bruk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

melde 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kreditt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hatt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 44 oppslagsord

respekt

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

vyrdnad, vørdnad

Opphav

Tyding og bruk

Døme

sjølvrespekt

Tyding og bruk

nyte

nyta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

storslegen

Tyding og bruk

stå 3

melde 2

ære 1

stå 3

melde 3

krav 1