Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

resiprok

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin reciprocare ‘strømme tilbake’

Betydning og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Eksempel
    • se på sosialisering som en resiprok prosess
  2. i matematikk: invers (2)
    Eksempel
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb

resiprokt verb

Betydning og bruk

verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere;
Eksempel
  • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb

resiprokt pronomen

Betydning og bruk

pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere;

resiprositet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør resiprok

Betydning og bruk

gjensidig påvirkning

Nynorskordboka 5 oppslagsord

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Døme
    • ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
  2. i matematikk: invers (2)
    Døme
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

resiprokt verb

Tyding og bruk

verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire;
Sjå: resiprok
Døme
  • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

resiprokt pronomen

Tyding og bruk

pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire;

resiprositet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør resiprok

Tyding og bruk

gjensidig påverknad

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje (a)st til stamma av eit verb, til dømes synast av syne og slåst av slå;