Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

rekkverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rekke (2 og verk (2

Betydning og bruk

stenger, gitterverk på trapp, bru eller lignende, gelender

gelender

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

rekkverk, særlig langs trapp
Eksempel
  • skli på gelenderet;
  • her burde det vært gelender

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid
    Eksempel
    • sette i verk en plan, et tiltak;
    • lysten driver verket;
    • gå forsiktig til verks;
    • legge siste hånd på verketfullføre;
    • sette kronen på verket
  2. resultat, virkning av et arbeid
    Eksempel
    • hærverk, storverk, lappverk, dagsverk, underverk;
    • én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk;
    • bokverk, åndsverk
  3. teknisk leveringssenter;
    industrianlegg
    Eksempel
    • aluminiumsverk, energiverk, jernverk, kraftverk, lysverk, vannverk;
    • Vik Verk
  4. maskineri, drivmekanisme
    Eksempel
    • telleverk, treskeverk, urverk
  5. institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
    Eksempel
    • Jernbaneverket , Statens kartverk
  6. Eksempel
    • reisverk, rekkverk
  7. helhet satt sammen av enkeltdeler
    Eksempel
    • avtaleverk, regelverk;
    • leseverk, regneverk
    • i botanikk:
      • bladverk
    • i språkvitenskap:
      • bøyningsverk, formverk, lydverk
    • i matematikk:
      • formelverk
    • dekorasjonsmønster
      • flettverk
    • vare som er laget av naturprodukt
      • pelsverk

Faste uttrykk

  • skride til verket
    begynne

lønning 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk leuning ‘rekkverk’, av leunen ‘lene’

Betydning og bruk

på mindre fartøy: rekke rundt dekk

håndlist, handlist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bred list øverst på rekkverk, gelender eller lignende der en holder hånden

veranda

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra indisk, som trolig har ordet fra portugisisk ‘rekkverk’, kanskje av latin vara ‘stav’

Betydning og bruk

åpent (eller innelukket) tilbygg på hus, altan;
jamfør balkong og sval (1
Eksempel
  • glassveranda;
  • åpen, innebygd, overbygd veranda;
  • spise middag på verandaen

støtte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter;
    • skråstøtte
  2. Eksempel
    • reise en støtte til minne om noe(n);
    • minnestøtte, gravstøtte;
    • stiv som en støttehelt ubevegelig
  3. noe til å støtte seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
    • person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
      • samfunnets støtterH. Ibsen
    • hjelp, bistand
      • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
      • være en moralsk støtte;
      • finne, få støtte for sitt syn;
      • forslaget fikk støtte fra flere;
      • få økonomisk støtte

sprosse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med sprute

Betydning og bruk

  1. list som deler vindusflate
    Eksempel
    • vindussprosse
  2. spildre i gjerde, rekkverk og lignende
    Eksempel
    • gjerdesprosse

skranke

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘gitter, gjerde’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skranken på et postkontor, i en rettssal;
    • tre i skranken forforsvare
  2. turnapparat med to vannrette, parallelle stenger som hviler på loddrette stolper
  3. Eksempel
    • sette en skranke for noe;
    • bryte alle skranker

rekke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

overkant på rekkverk på fartøy, reling
Eksempel
  • kaste noe over rekka

Nynorskordboka 14 oppslagsord

rekkverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rekke (2 og verk (2

Tyding og bruk

på side av trapp, bru, terrasse, skipsdekk og liknande: rad av loddrette traler, stenger, betongstolpar eller liknande, øvst fest til eit handred (2) eller ei rekke (2, 1) til å støtte seg på;

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    Døme
    • setje i verk ein plan, eit tiltak;
    • gå (hardt, varsamt) til verks;
    • leggje siste hand på verketfullføre;
    • setje krona på verket
  2. resultat eller verknad av eit arbeid
    Døme
    • ein manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. industrianlegg;
    anlegg som leverer noko, til dømes vatn, elektrisk kraft
    Døme
    • aluminiumsverk;
    • jernverk;
    • kraftverk;
    • vassverk;
    • Løkken Verk
  4. maskineri, drivgreie, mekanisme
    Døme
    • teljeverk;
    • treskjeverk;
    • urverk
  5. offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver;
    Døme
    • postverk;
    • televerk
  6. Døme
    • reisverk;
    • rekkverk
  7. vare som er laga av naturprodukt
    Døme
    • pelsverk
  8. noko som dannar eit (dekorativt) mønster (4)
    Døme
    • flettverk
  9. brei, heilskapleg framstilling;
    Døme
    • avtaleverk;
    • bladverk;
    • bøyingsverk;
    • diktverk;
    • formelverk;
    • leseverk

Faste uttrykk

  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

handred

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt handrið, jamfør red (3; samanheng med ride

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han hengde sengekleda til lufting på handredet
  2. øvste del av rekkverk eller gelender som ein held i med handa
    Døme
    • eit rekkverk med handred i mørkt tre

handlist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brei list øvst på rekkverk, gelender eller liknande der ein held handa

gelender

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

rekkverk (særleg langs trapp)

veranda

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk frå indisk som truleg har ordet frå portugisisk ‘rekkverk’, kanskje av latin vara ‘stav’

Tyding og bruk

ope (eller innelukka) tilbygg på hus;
jamfør altan, balkong 1 og I sval
Døme
  • glasveranda;
  • gå ut på verandaen

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

  1. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk
  2. heller hard;
  3. Døme
    • ein traust kar

Faste uttrykk

  • traust fisk
    fisk med heller tett og fast kjøt

skranke

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘gjerde, stenge’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skranken på eit postkontor, i ein rettssal;
    • gå i skranken forforsvare
  2. turnapparat med to vassrette, parallelle stenger som kviler på loddrette stolpar
  3. Døme
    • bryte alle skrankar;
    • setje ein skranke for noko

rekke 2, rekkje 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. byggjevyrke med tverrsnitt som har dimensjonar på om lag 40–60 × 50–80 mm
  3. trestong eller stativ til å hengje eller setje noko på
    Døme
    • tallerkenrekke

brystvern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. jordvoll eller mur til vern for militært forsvar
  2. låg mur som tener som rekkverk;