Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

reisende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var mange reisende med toget

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. rette, sette opp
    Eksempel
    • reise (opp) en stige;
    • reise et hus, et telt
    • refleksivt:
  2. Eksempel
    • fjella reiste seg i horisonten
  3. stille (på beina)
    Eksempel
    • reise en hær
    • skaffe til veie
      • reise penger
  4. vekke, sette i gang
    Eksempel
    • reise debatt;
    • reise sak mot en;
    • reise innvendinger mot noe;
    • reise seg til motstandgjøre motstand
  5. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint, protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål, ta opp et problem
  • reise seg
    rette seg opp, stå opp; gjøre motstand

reise 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bryte opp, dra
    Eksempel
    • reise sin vei
  2. være på reise
    Eksempel
    • reise rundt i verden;
    • reise bort en tid
    • om handelsreisende:
      • reise i skotøy

gjestestue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. stue (1, 2) for reisende og turister
  2. om eldre forhold: finstue

restaurantvogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jernbanevogn der det serveres mat for de reisende;

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. i dag: person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
  2. før (også nedsettende): person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av håndverk, småhandel og til dels tigging;
    Eksempel
    • taterne kom til bygda i et langt følge

turisthytte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

større hytte med god standard som tar imot reisende

spisevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jernbanevogn der det serveres mat for de reisende;

skyss-stasjon, skysstasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: sted der det holdes hester til å skysse reisende

skyssplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: plikt som bøndene hadde til å skaffe konge, biskop, kongens sendemenn og (etter 1591) adel fri skyss;
fra 1648: plikt til å stille hester eller båter til disposisjon for reisende mot fastsatt betaling

Nynorskordboka 0 oppslagsord