Bokmålsordboka
herberge
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et herberge | herberget | herberger | herbergaherbergene |
Opphav
norrønt herbergi; av lavtysk herberge, opprinnelig ‘sted der en kan berge, huse en hær’Betydning og bruk
- enkelt overnattingssted for turister;
Eksempel
- overnatte på herbergene langs pilegrimsleia
- overnattingssted for hjemløse
Eksempel
- mange av byens alkoholikere er uteliggere eller bor på herberge