Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ranke 4

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • ranke ryggen;
  • han ranket seg

ranke 5

verb

Opphav

av ranke (1

Betydning og bruk

vokse og slynge seg i ranker

ranke 6

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Eksempel
  • hun er ranket som verdens beste kvinnelige utforkjører

ranke 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. klatrende, krypende eller slyngende stengel
  2. ornament formet som en ranke (1, 1)

ranke 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang og smal, opphøyd rad av noe;
rad av planter
Eksempel
  • legge komposten ut i ranker;
  • ranker av vindruer

ranke 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

rank

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som rak (2

Betydning og bruk

  1. rett, rak;
    rettvokst
    Eksempel
    • en rank skikkelse;
    • ranke trestammer
  2. om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre;

ranking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

rænˊgking

Opphav

fra engelsk; jamfør ranke (6

Betydning og bruk

oppstilling av rangorden eller rekkefølge

klematis

substantiv hankjønn

Uttale

klemaˊtis

Opphav

av gresk klema ‘(vin)ranke’

Betydning og bruk

flerårig, klatrende hageplante av slekta Clematis

ride ranke

Betydning og bruk

om barn: ri på kneet;
Se: ranke

Nynorskordboka 12 oppslagsord

ranke 4

ranka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • ranke ryggen;
  • ho rankar seg

ranke 5

ranka

verb

Opphav

av ranke (1

Tyding og bruk

vekse og slyngje seg i rankar
Døme
  • stengelen rankar seg opp

ranke 6

ranka

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Døme
  • ho er ranka som nummer ein i verda

ranke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. klatrande, krypande eller slyngjande stengel
  2. ornament forma som ei ranke (1, 1)

ranke 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang og smal, opphøgd rad av noko;
rad av planter
Døme
  • rake høyet i hop i rankar;
  • to rankar skal lukast;
  • rankar av vindruer

ranke 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

rank

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (3

Tyding og bruk

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Døme
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;

ranking

substantiv hokjønn

Uttale

rænˊgking

Opphav

frå engelsk; jamfør ranke (6

Tyding og bruk

det å stille opp rangorden eller rekkjefølgje

klematis

substantiv hankjønn

Uttale

klemaˊtis

Opphav

av gresk klema ‘(vin)ranke’

Tyding og bruk

fleirårig, klatrande hageplante av slekta Clematis

ride ranke

Tyding og bruk

om barn: ri på kneet;
Sjå: ranke