Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
275 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

pus

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. kjæle- eller lokkenavn for katt (eller hare)
    Eksempel
    • en kjælen, liten pus
  2. kjælenavn for menneske
    Eksempel
    • gratulerer med dagen, pusen min!
Artikkelside

Per

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin Petrus; av gresk Petros, av petra ‘klippe’

Faste uttrykk

Artikkelside

per/pr. kasse

Betydning og bruk

Se: kasse
  1. som har penger
    Eksempel
    • den som har et kredittkort er alltid per kasse
  2. som føler seg i form;
    som er i orden
    Eksempel
    • han er ikke helt per kasse i dag;
    • teknikken er ikke helt per kasse;
    • han er alltid per kasse når det gjelder mote
Artikkelside

ekstensivt jordbruk

Betydning og bruk

dyrking av store arealer uten å bruke mye kapital og arbeidskraft per arealenhet, som fører til at jorden gir liten avkastning;
Artikkelside

pose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt posi; beslektet med puste

Betydning og bruk

  1. liten sekk eller beholder av for eksempel papir, plast, skinn eller tøy
    Eksempel
    • en vanntett og gjennomsiktig pose;
    • oppbevar pålegget i boks eller pose;
    • hun puttet treningstøyet i en pose;
    • fylle posene med godteri
  2. innhold i en pose (1, 1)
    Eksempel
    • ta med én pose tørrmat per person;
    • bruk en halv pose tørrgjær
  3. Eksempel
    • ha poser under øynene;
    • ha poser i buksene

Faste uttrykk

  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • snakke rett fra posen
    uttale seg uten omsvøp;
    si sin hjertens mening
Artikkelside

m/s

symbol

Betydning og bruk

symbol for meter per sekund
Artikkelside

passiva

substantiv intetkjønn

Opphav

tidligere flertall av passivum

Betydning og bruk

gjeld som status i regnskap viser

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversikt over eiendom og gjeld for eksempel for ett år, med eiendomsposter i en kolonne, gjeldsposter og egenkapital i en annen, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dem
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av!
    i militæret: forlat geleddet!
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i lyset
    • i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside

svarteper

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet etter navnet Per

Betydning og bruk

  1. et slags kortspill (2)
    Eksempel
    • spille svarteper
  2. Eksempel
    • bli svarteper
  3. sparknekt i svarteper (1)
  4. skitten person, særlig barn
    Eksempel
    • en ordentlig svarteper

Faste uttrykk

  • sitte med svarteper
    være den tapende part (etter konflikt eller lignende)
Artikkelside

stykk

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som stykke (1

Betydning og bruk

i faste forbindelser som
Eksempel
  • per stykk – for stykket, fork. stk.;
  • bestille 3 stykk skjøteledninger
Artikkelside

Nynorskordboka 125 oppslagsord

Per

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin Petrus; av gresk Petros, av petra ‘fjellknaus’

Faste uttrykk

Artikkelside

varmeeffekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grad av effekt varmen har;
produsert eller forbrukt varemenergi per tidseining (målt i watt)
Artikkelside

spaltemillimeter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mål for kor mykje spalteplass ein artikkel, annonse eller liknande tek opp i ei avis eller eit tidsskrift
Døme
  • annonseprisane blir rekna per spaltemillimeter
Artikkelside

Pål

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

passiva

substantiv inkjekjønn

Opphav

tidlegare fleirtal til passivum

Tyding og bruk

gjeld i eit rekneskapsoversyn

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversyn over eigedom og gjeld til dømes for eitt år, med eigedomspostar i ein kolonne, gjeldspostar og eigenkapital i ein annan, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dei
Artikkelside

aktiva

substantiv inkjekjønn

Opphav

fleirtalsform av aktivum

Tyding og bruk

bruttoformue i eit rekneskapsoversyn
Døme
  • sikre alle aktiva i buet

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversyn over eigedom og gjeld til dømes for eitt år, med eigedomspostar i ein kolonne, gjeldspostar og eigenkapital i ein annan, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dei
Artikkelside

svarteper

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet etter namnet Per

Tyding og bruk

  1. eit slags kortspel (2)
    Døme
    • spele svarteper
  2. Døme
    • bli svarteper
  3. sparknekt i svarteper (1)
  4. skiten person, særleg barn
    Døme
    • ein retteleg svarteper

Faste uttrykk

  • sitje med svarteper
    vere den tapande parten (etter konflikt eller liknande)
Artikkelside

stykk

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som stykke (1

Tyding og bruk

særleg i uttrykk
Døme
  • per stykk – for stykket; fork. stk.
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside

rente 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Tyding og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Døme
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Døme
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente
Artikkelside
Side 1 av 15