Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

porsjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

bestemt mengde av noe
Eksempel
  • i små porsjoner;
  • spise to porsjoner suppe;
  • målmannen hadde en god porsjon flaks
Artikkelside

selters

substantiv hankjønn

Opphav

opphavlig naturlig mineralvann fra Nieder Selters i Tyskland

Betydning og bruk

  1. fabrikkframstilt mineralvann (2) med karbondioksid
  2. porsjon med selters (1)
    Eksempel
    • drikke en selters til maten
Artikkelside

voksen

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, perfektum partisipp av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling
    Eksempel
    • tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • bare for voksne;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • oppføre seg som en voksen;
    • en voksen porsjon suppe – stor
  2. skapt med hensyn til vekst
    Eksempel
    • fullvoksen, halvvoksen, velvoksen

Faste uttrykk

  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven
Artikkelside

smake

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha en bestemt smak (1)
    Eksempel
    • suppa smakte vondt;
    • røye smaker omtrent som ørret
  2. bli eller være godt
    Eksempel
    • nå smakte det virkelig med kaffe;
    • nå skal det virkelig smake med ferie
  3. prøve smaken på noe;
    drikke eller spise en liten porsjon
    Eksempel
    • han smakte på ølet;
    • vil du smake et stykke?
    • smake seg fram til den beste iskremen
  4. Eksempel
    • ikke smake alkohol
  5. få føle;
    kjenne
    Eksempel
    • hun fikk smake både seier og nederlag
  6. tenke over;
    prøve ut;
    vurdere
    Eksempel
    • han smaker på ordet

Faste uttrykk

  • koste mer enn det smaker
    kreve større innsats enn det en får igjen
  • smake av
    • ha smak som ligner
      • brusen smaker av søt karamell
    • minne om;
      ligne på
      • det smakte av dobbeltmoral
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • smake til
    tilsette krydder eller lignende og smake underveis for å gi den ønskede smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

kaffe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk café, tysk Kaffee og tyrkisk qahvé; fra arabisk qahwa

Betydning og bruk

  1. (hele eller malte) bønner av kaffetreet
    Eksempel
    • rå kaffe;
    • brent kaffe;
    • male kaffe
  2. drikk av brent kaffe (1) og kokende vann
    Eksempel
    • trakte kaffe;
    • kan du koke kaffe til oss?
    • drikke kaffe med fløte og sukker;
    • kaffe og kaker
  3. porsjon med kaffe (2)
    Eksempel
    • bestille to kaffe på kafé
  4. lettere måltid (for eksempel småkaker) med kaffe til
    Eksempel
    • be noen til kaffe

Faste uttrykk

  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
Artikkelside

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

bra

adjektiv

Opphav

fra fransk brave; samme opprinnelse som bravo (2

Betydning og bruk

  1. som har tilfredsstillende egenskaper;
    god, brukbar, tjenlig
    Eksempel
    • bra vær;
    • et bra resultat;
    • et bra sted å bo;
    • det ble en bra dag;
    • en veldig bra film;
    • mosjon er bra for helsa
    • brukt som adverb:
      • det gikk bra med henne;
      • samarbeidet har fungert bra;
      • ha det bra!
  2. ved god helse;
    Eksempel
    • hun er blitt bra igjen;
    • jeg kjenner meg ikke helt bra
  3. temmelig stor;
    ikke liten;
    tilstrekkelig
    Eksempel
    • ha en bra porsjon selvtillit;
    • ha bra med penger
    • brukt som gradsadverb: temmelig
      • være bra sliten;
      • hun kjente seg bra dum
  4. Eksempel
    • bra folk;
    • han er en bra mann

Faste uttrykk

  • vel og bra
    oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
    • lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten
Artikkelside

vørter 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(porsjon) vørterøl
Artikkelside

stridsrasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ferdigpakket porsjon med konsentrert mat til bruk i felten (1
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

porsjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

viss mengd med noko
Døme
  • i små porsjonar;
  • to porsjonar suppe;
  • ein god porsjon flaks
Artikkelside

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for ein gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med ein gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på ein gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

selters

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg naturleg mineralvatn frå byen Nieder Selters i Tyskland

Tyding og bruk

  1. mineralvatn (2) med karbondioksid, framstilt på fabrikk
  2. porsjon selters (1)
    Døme
    • ein selters, takk
Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med gå (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  9. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang
Artikkelside

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    • ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    • minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

kaffi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk café, tysk Kaffee og tyrkisk qahvé; frå arabisk qahwa

Tyding og bruk

  1. (heile eller malne) bønner frå kaffitreet
    Døme
    • rå kaffi;
    • brend kaffi;
    • male kaffi
  2. drikk av brend kaffi (1) og kokande vatn
    Døme
    • trekte kaffi;
    • kan du koke kaffi til oss?
    • kaffi og kaker;
    • drikke kaffi med sukker og fløyte
  3. porsjon med kaffi (2)
    Døme
    • be om to kaffi på kafé
  4. lett måltid (til dømes småkaker) med kaffi til
    Døme
    • vere beden til kaffi

Faste uttrykk

  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
Artikkelside

vørter 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(porsjon) vørterøl
Artikkelside

stridsrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferdigpakka, konsentrert porsjon mat til å bruke i felten (1
Artikkelside

yoghurt, jogurt

substantiv hankjønn

Uttale

jågˊgurt eller  jogˊgurt

Opphav

av tyrkisk yugurt ‘gjæra mjølk’

Tyding og bruk

  1. tjuktflytande, syrna mjølk
  2. beger eller porsjon med yoghurt (1)
    Døme
    • ta seg ein yoghurt
Artikkelside
Side 1 av 4