Bokmålsordboka
trippel 3
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trippel | trippelt | triple | triple |
Opphav
gjennom fransk; fra latin triplex, av tri- og plicare ‘folde sammen’ eller triplus, av tri- og plus ‘mer’Betydning og bruk
som består av tre;