Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

planet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planéta; fra gresk ‘vandrer’

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går rundt en stjerne og får lys fra den
  2. Eksempel
    • få en ball midt i planeten

plane

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

bli løftet delvis opp av vannet;
skli på vannflate
Eksempel
  • racerbåten planer;
  • på regnvåt vei kan biler med slitte dekk plane

plan 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; jamfør plan (3

Betydning og bruk

  1. (tenkt) flate, ofte vannrett
  2. Eksempel
    • rommene ligger i samme plan;
    • et veikryss i to plan
  3. Eksempel
    • diskusjonen lå på et høyt plan

Tellus

egennavn

Opphav

navn på romersk fruktbarhetsgudinne

Betydning og bruk

astronomisk betegnelse på jorda som planet

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

omløpshastighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hastighet som for eksempel en planet har i omløpet sitt

organisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. som hører til dyre- eller planteriket;
    Eksempel
    • organisk avfall;
    • en planet uten organisk liv
  2. i kjemi: som inneholder karbonforbindelser;
    Eksempel
    • organisk kjemi
  3. i medisin: som gjelder et organ (1) i kroppen
    Eksempel
    • organisk sykdom
  4. som er en harmonisk og naturlig del av en større helhet
    Eksempel
    • forfatterskapet danner et organisk hele

satellitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘vaktpost, drabant’

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane rundt en planet;
    Eksempel
    • månen er en satellitt til jorda
  2. objekt som er plassert i bane rundt et himmellegeme;
    Eksempel
    • amerikanerne skjøt opp en ny satellitt i går;
    • kringkasting via satellitt
  3. enhet eller geografisk område som er styrt av andre
    Eksempel
    • fordele arbeidplasser mellom en sentral i Oslo og en satellitt et annet sted

klode

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klot ‘klump’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en liten klode i universet
  2. i bestemt form: planeten menneskene bor på;
    planeten Tellus, jordkloden
    Eksempel
    • navnet er kjent over hele kloden

drabant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tsjekkisk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: livvakt hos en fyrste
  2. måne til en planet;

Nynorskordboka 30 oppslagsord

planet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planéta; frå gresk ‘vandrar’

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i fast bane rundt ei stjerne og får lys frå henne
  2. Døme
    • få eit slag midt i planeten

plan 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør plan (3

Tyding og bruk

  1. (tenkt) flate, ofte vassrett
  2. Døme
    • romma ligg i same planet;
    • eit vegkryss i to plan
  3. Døme
    • ordskiftet ligg på eit høgt plan

Tellus

eigennamn

Opphav

namn på romersk fruktbarheitsgudinne

Tyding og bruk

astronomisk nemning på jorda som planet

topp-plan, topplan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • alt er avgjort på topp-planet;
  • eit møte på topp-planet;
  • idrett, kunst på topp-planet

usett

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har vorte sett, oppdaga eller undersøkt
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein tidlegare usett planet;
    • det usette landskapet
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • landskapet var tidlegare usett;
    • desse planetane har vore usett fram til no
  • brukt som adverb:
    • kjøpe hus usett;
    • kome seg usett inn i bygget

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann

vindskeiv 1

adjektiv

Tyding og bruk

    • ein vindskeiv planke
  1. i matematikk:

Faste uttrykk

  • vindskeive linjer
    i geometri: rette linjer som ikkje ligg i det same planet (2

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

vindskeive linjer

Tyding og bruk

linjer som korkje skjer kvarandre eller ligg i same planet;
Sjå: vindskeiv

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inclinare; jamfør inklinere

Tyding og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom bana (1 til ein planet og jordbana
  2. i geofysikk: vinkel mellom magnetfeltet til jorda og horisontalplanet