Artikkelside

Bokmålsordboka

planet

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en planetplanetenplaneterplanetene

Opphav

norrønt planéta; fra gresk ‘vandrer’

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går rundt en stjerne og får lys fra den
  2. Eksempel
    • få en ball midt i planeten