Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
177 treff
Bokmålsordboka
142
oppslagsord
ovenfor
,
ovafor
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir ofan
Betydning og bruk
høyere oppe (enn noe annet)
Eksempel
kirken ligger
ovenfor
byen
brukt som
adverb
, i bøker og andre tekster: lenger oppe
Eksempel
saken er omtalt
ovenfor
Artikkelside
smyle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
smal
etter formen på bladene
Betydning og bruk
vanlig gresslag ovenfor barskoggrensen
;
Avenella flexuosa
Artikkelside
tvers
adverb
Opphav
norrønt
þvers
,
genitiv
av
tverr
Betydning og bruk
på kortsiden
;
i bredden
;
som går (mer
eller
mindre) vinkelrett på (lengde)retningen
Eksempel
båten var
tvers
av fyret da den gikk på grunn
;
tvers
igjennom
–
helt igjennom
som substantiv
:
Eksempel
komme på
tvers
–
komme i veien
Faste uttrykk
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
tvers over
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
stien går tvers over tunet
;
treet ligger tvers over veien
rett ovenfor
;
på andre siden
hun bor tvers over gangen for meg
Artikkelside
supra-
prefiks
Opphav
av
latin
supra
‘ovenfor, ut over’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i ord som uttrykker at noe er over eller ovenfor noe annet
;
for eksempel i
supradental
(
1
I)
og
supranaturalisme
Artikkelside
smalrygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nederste, smale del av ryggen ovenfor hoftene
Artikkelside
bemerke
verb
Vis bøyning
Uttale
bemerˊke
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
ense, legge merke til
Eksempel
ingen
bemerket
fraværet hans
;
gjøre seg
bemerket
uttale seg om
;
komme med innvendinger imot, tilføye
Eksempel
tillat meg å
bemerke
at …
;
som ovenfor
bemerket
;
i parentes
bemerket
;
ingen hadde noe å
bemerke
til lovforslaget
Artikkelside
ovenom
preposisjon
Betydning og bruk
ovenfor og omkring
Eksempel
legge veien
ovenom
fjellknausen
Artikkelside
vierbelte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vegetasjonsbelte ovenfor bjørkebeltet der det særlig vokser vier, dvergbjørk og einer
Artikkelside
korsrygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av ryggraden som ligger mellom hoftene ovenfor korsbeinet
Artikkelside
høydevinkel
,
høgdevinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vinkel mellom horisontalplanet og en viss retning ovenfor, sett fra utgangspunktet for målingen
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
overfor
preposisjon
Tyding og bruk
andlet til andlet
;
andsynes
(1)
,
mot
(
3
III
, 4)
Døme
dei stod overfor kvarandre
om tale, utsegn: vend til nokon
Døme
stadfeste overfor media
i
overført tyding
: rett framfor noko (til dømes ei oppgåve eller utfordring)
Døme
bli stilt overfor eit problem
i tilhøvet til, når det gjeld
Døme
ha blanda kjensler overfor heimstaden
Artikkelside
tvert imot
Tyding og bruk
Sjå:
imot
,
tvert
heilt motsett
;
omvendt
Døme
tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
rett
overfor
(1)
Døme
ho sat tvert imot han
Artikkelside
imot
preposisjon
Opphav
norrønt
ímót
Tyding og bruk
mot
(
3
III)
Døme
han kom gåande imot meg
;
båten har kurs rett imot land
;
imot kvelden stilna det
;
han er god imot barna
;
kjempe imot kriminalitet
brukt som
adverb
gå med vinden rett imot
Faste uttrykk
ha imot
meine at noko er negativt
;
ikkje like, rekne som dårleg
eg har ikkje noko imot å hjelpe til
;
kva har du imot ho?
seie imot
uttrykkje usemje
;
innvende
, protestere
vere modig nok til å seie imot
;
ungdomar som seier læraren imot
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale Roma midt imot
ope og uredd tale mot autoritetane
tvert imot
heilt motsett
;
omvendt
tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
rett
overfor
(1)
ho sat tvert imot han
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrift
(
1
I)
opphavleg
‘det å skrive ut ei bot’
Tyding og bruk
vedkjenning overfor ein prest av
synder
;
skriftemål
Døme
gå til skrifte
;
stå skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje
Artikkelside
verdival
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
val som byggjer på grunnleggjande
verdiar
Døme
stå overfor eit verdival
;
nei til meir vindkraft er eit verdival
Artikkelside
unåde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
motvilje
,
mishag
,
antipati
(overfor underordna person)
Døme
truge med evig unåde
;
den nye regjeringa i landet vil lide av vanære og unåde
Faste uttrykk
falle/hamne/kome i unåde
få nokon mot seg
politikaren fall i unåde hos veljarane
;
eg har hamna i unåde hos arbeidsgjevaren
;
leigetakarane fryktar å kome i unåde
på nåde og unåde
utan vilkår
gje seg over på nåde og unåde
Artikkelside
tvert
adverb
Opphav
n
av
tverr
Tyding og bruk
tvers
Døme
tvert over fjorden
;
tvert igjennom
med
substantivisk
funksjon etter
preposisjon
:
dele seg på tvert
;
liggje på tvert (i senga)
brått,
plutseleg
, momentant
Døme
bli tvert slutt
;
bli tvert borte
;
bestemme seg tvert
;
eg kjem tvert
heilt, beint,
plent
Døme
svare tvert nei
;
det er tvert umogleg
;
er du glad? – Nei, eg er tvert imot lei meg
;
slik er det ikkje, tvert om er det slik at …
Faste uttrykk
bryte over tvert
slutte heilt
ho braut over tvert med all politisk verksemd
på tvert
vrang, uvillig
tvert imot
heilt motsett
;
omvendt
tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
rett
overfor
(1)
ho satt tvert imot han
tvert om
heilt motsett
Artikkelside
takt
2
II
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
takt
(
1
I)
Tyding og bruk
sans for kva som høver i omgang med andre
;
finkjensle
Døme
vise takt
Faste uttrykk
takt og tone
framferd overfor andre menneske
lære seg reglane for god takt og tone
;
vise dårleg takt og tone
Artikkelside
forsnakke
forsnakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forsnakke seg
seie noko anna enn ein meinte å seie
;
seie for mykje
;
røpe
,
snakke over seg
han forsnakka seg overfor veljarane
;
vere redd for å forsnakke seg
Artikkelside
avstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘det å stå langt unna (noko)'
Tyding og bruk
distanse
;
mellomrom
Døme
avstanden mellom hjula er to meter
;
avstanden til gjerdet er fire meter
;
kjenne nokon att på stor avstand
;
Noreg er eit land med store avstandar
i
overført tyding
: stort skilje
;
gap
(
2
II
, 3)
Døme
halde avstand til dei underordna
;
stor avstand mellom foreldre og barn
;
få noko på avstand
Faste uttrykk
halde avstand til
vere reservert overfor
halde på avstand
hindre i å kome for nær inn på livet
halde seg på avstand frå
unngå å ha for mykje å gjere med (noko eller nokon)
ta avstand frå
seie seg sterkt usamd med eller i
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100