Bokmålsordboka
bemerke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bemerke | bemerker | bemerka | har bemerka | bemerk! |
| bemerket | har bemerket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bemerka + substantiv | bemerka + substantiv | den/det bemerka + substantiv | bemerka + substantiv | bemerkende |
| bemerket + substantiv | bemerket + substantiv | den/det bemerkede + substantiv | bemerkede + substantiv | |
| den/det bemerkete + substantiv | bemerkete + substantiv | |||
Uttale
bemerˊkeOpphav
fra tyskBetydning og bruk
- ense, legge merke til
Eksempel
- ingen bemerket fraværet hans;
- gjøre seg bemerket – vekke oppsikt
- uttale seg om;komme med innvendinger imot, tilføye
Eksempel
- tillat meg å bemerke at …;
- som ovenfor bemerket;
- i parentes bemerket;
- ingen hadde noe å bemerke til lovforslaget