Avansert søk

251 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

organ

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk organon, opprinnelig ‘redskap’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av plante, dyr eller menneske som har en bestemt funksjon
    Eksempel
    • lungene er organer for åndedrettet
  2. Eksempel
    • han har et kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til formål å fremme visse synspunkter;
    Eksempel
    • avisen er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgaver
    Eksempel
    • forslaget er til behandling i partiets organer

resipient

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som mottar utslipp av forurensninger
  2. mottaker av for eksempel blod eller et nytt organ
  3. kar med fortynnet luft som brukes blant annet ved transport av kornete masse gjennom rørledning

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Betydning og bruk

  1. lyst, fast støtte- og bindevev som er mykere enn bein, og som kan gi litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)

brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie

prolaps

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

i medisin: framfall eller utpressing av et organ, for eksempel livmor eller virvelskive

overnasjonal

adjektiv

Betydning og bruk

som står over og har høyere myndighet enn de enkelte nasjonene
Eksempel
  • et overnasjonalt organ

metastase

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘omstilling’, av meta- og stasis ‘stilling’; jamfør meta-

Betydning og bruk

  1. spredning av en sykdom i kroppen fra et organ til et annet
  2. (kreft)svulst som har spredt seg til et nytt sted

orgasme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av organ ‘svulme’

Betydning og bruk

høydepunkt av lystfølelse under seksuell opphisselse;
seksuell utløsning

organisere

verb

Opphav

fra fransk , av organe ‘organ’

Betydning og bruk

  1. bygge opp eller innrette hensiktsmessig;
    legge til rette for;
    sette i system;
    ordne
    Eksempel
    • de organiserte hjelpearbeidet;
    • hun organiserer en fest på lørdag;
    • motstandsbevegelsen er godt organisert
  2. gjøre til eller bli medlem av en organisasjon, for eksempel en fagforening;
    gå sammen for å fremme felles interesser
    Eksempel
    • de fleste er organisert i LO;
    • arbeiderne har organisert seg

organell

substantiv hankjønn

Uttale

årganelˊl

Opphav

fra nylatin; jamfør organ

Betydning og bruk

liten enhet i en celle (4) som har en fast fysiologisk funksjon
Eksempel
  • mitokondrier er organeller

Nynorskordboka 156 oppslagsord

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet

representativitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere typisk eller karakteristisk for noko eller nokon
    Døme
    • fokusere på representativitet når det gjeld val av kulturminne
  2. det å representere (2) flest mogleg geografiske område, ulike aldersgrupper eller liknande
    Døme
    • arbeide for å styrkje den sosiale representativiteten i folkevalde organ

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Tyding og bruk

  1. lyst og fast støtte- og bindevev som er mjukare enn bein, og som kan gje litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)

brokk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘brot’; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

sjukleg tilstand der eit organ, særleg ein tarm, kjem ut av det normale leiet

oppsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

i tydinga ‘kontroll’ truleg av tysk Aufsicht, opphavleg ‘det å sjå opp’; jamfør oppsikt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit kvast oppsyn;
    • ha eit ærleg oppsyn
  2. (organ som fører) tilsyn, kontroll, overvaking
    Døme
    • ha oppsyn med noko

prolaps

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

i medisin: framfall eller nedsiging av eit indre organ, til dømes livmor eller virvelskive

proksimal

adjektiv

Opphav

av latin proximus ‘nærmast’

Tyding og bruk

om organ og lekamsdelar: som ligg nær midtlinja i kroppen

privatperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ikkje representerer ei verksemd, ein organisasjon eller offentleg institusjon
    Døme
    • ha samtaler både med privatpersonar, organisasjonar og offentlege organ
  2. person slik hen er i privatlivet
    Døme
    • han er ein hyggjeleg kar som privatperson

overnasjonal

adjektiv

Tyding og bruk

som står over og som har høgare avgjerdsmakt enn dei einskilde nasjonane
Døme
  • eit overnasjonalt organ;
  • ein overnasjonal avtale