Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

ordskifte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orðaskipti

Betydning og bruk

replikkordskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ordskifte, særlig i politisk debatt
Eksempel
  • et skarpt replikkordskifte i Stortinget

replikkveksling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å veksle replikker;

ordstrid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(hardt) ordskifte;

ordveksling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ordveksling mellom dommeren og tiltalte

målbinde

verb

Opphav

av mål (2; jamfør mulebinde

Betydning og bruk

sette fast i ordskifte;
gjøre opprådd for svar;
få til å tie
Eksempel
  • prinsessen som ingen kunne målbinde

heftig

adjektiv

Opphav

fra tysk eller lavtysk; jamfør norrønt heipt ‘fiendskap’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det kom noen heftige stormkast;
    • et heftig ordskifte;
    • heftig og begeistret
  2. Eksempel
    • han har et heftig gemytt

avisfeide

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør feide (1

Betydning og bruk

skarpt ordskifte i en avis (1)

avisdebatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig debatt (2), ordskifte som går for seg i en eller flere aviser
Eksempel
  • saken utløste en heftig avisdebatt

våpendrager

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

trofast hjelper i ordskifte og lignende

Nynorskordboka 37 oppslagsord

ordskifte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orðaskipti

Tyding og bruk

det å ordskiftast;
Døme
  • vere med i eit ordskifte om kulturpolitikk

replikkordskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ordskifte, særleg i politisk debatt
Døme
  • ta del i eit replikkordskifte

replikkveksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å veksle replikkar;

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør replisere

Tyding og bruk

  1. ytring, svar, stutt innlegg i eit ordskifte
    Døme
    • vere kjapp i replikken;
    • kome med ein drepande replikk
  2. ein av fleire ytringar som ein skodespelar har i eit teaterstykke, i ein film eller liknande
    Døme
    • morosame scener og replikkar
  3. kopi av kunstverk laga av kunstnaren sjølv;
    jamfør replika
  4. i jus: andre innlegget til saksøkjaren i ei rettssak;
    jamfør duplikk

opplegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør leggje

Tyding og bruk

  1. førearbeid, plan, planlegging
    Døme
    • opplegg og gjennomføring av eit program
  2. Døme
    • føredraget var eit opplegg til ordskifte
  3. det å setje av;
    leggje opp
    Døme
    • opplegg av kapitalreservar
  4. system av leidningar, røyr eller liknande i ein bygning
    Døme
    • det elektriske opplegget
  5. bretta og fastsydd kant på eit klesplagg;

oppklaringsrunde, oppklåringsrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særskilt høve for deltakarane i ordskifte til å få fram standpunkta sine og greie opp i misforståingar

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. person som kjem med innvendingar;
    motstandar (i ordskifte)
  2. person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
    Døme
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer frå tilhøyrarplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko

ordveksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei ordveksling utløyste slåstinga

ordstyrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som leier eit ordskifte;