Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
oppjaget
,
oppjaga
,
oppjagd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
jage
Betydning og bruk
rastløs
,
nervøs
(3)
Eksempel
være forvirret og
oppjaget
oppdrevet
Eksempel
spille marsjen i et
oppjaget
tempo
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
oppjaga
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
jage
Tyding og bruk
oppkava
,
rastlaus
Døme
vere forvirra og oppjaga
oppdriven
Døme
spele marsjen i eit oppjaga tempo
Artikkelside
jag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
jage
Tyding og bruk
stor fart, driv
Døme
hestane rasa av garde i vilt jag
kvilelaus, oppjaga verksemd
;
kav
(
2
II)
,
mas
(1)
Døme
mas og jag
;
det var eit jag frå morgon til kveld
det å spore opp og jage vilt
;
jakt
(
2
II
, 1)
Døme
fare på jag
Artikkelside
armar og bein
Tyding og bruk
Sjå:
bein
svært mykje bruk av armar og bein
Døme
det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
travel, oppjaga verksemd
Døme
det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
Artikkelside
heseblesande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dansk
hæse
‘puste og pese’ og
blæse
‘blåse’
Tyding og bruk
andpusten
Døme
kome heseblesande
prega av travel aktivitet og høgt tempo
;
oppjaga
Døme
ei heseblesande framføring
;
heseblesande arbeidsøkter
;
eit heseblesande tempo
Artikkelside
vill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
villr
Tyding og bruk
som veks, lever i fri naturtilstand
;
udyrka
,
utamd
Døme
ville planter og dyr
;
temje ein vill hest
;
slike planter veks ikkje ville
el.
vilt i Noreg
aud
,
ulendt
Døme
på ville fjellet
;
ville og forrivne fjell
;
Det ville vesten
–
jamfør
Vesten
(2)
som har mista orienteringssansen
;
forvildra
Døme
døgnvill
;
rådvill
;
gå seg vill
;
fare vill
;
på ville vegar
som
adverb
:
vilt framande folk
–
heilt ukjende
styrlaus
;
ståkande
;
sinna
,
oppjaga
Døme
ville barn
;
ein vill dans
;
vill av raseri
;
vere vill etter tobakk
;
føre eit vilt liv
planlaus
;
meiningslaus
Døme
vill forvirring
;
slå vilt om seg
;
vere på vill flukt
;
ein vill plan
i
politikk
:
ville rykte
–
utrulege
Faste uttrykk
ville røyster
røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
ville streikar
spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside
forkava
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
1
I)
og
kave
(
3
III)
Tyding og bruk
fylt av strev og mas
;
travel, oppjaga
Døme
forkava menneske
;
det var ei forkava stemning i rommet
brukt som adverb
sett deg ned og ver stille, sa ho forkava
Artikkelside
febrilsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
febril
Tyding og bruk
hektisk
,
oppjaga
Døme
febrilsk aktivitet
brukt som adverb
leite febrilsk
Artikkelside
bein
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bein
Tyding og bruk
del av eit
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Døme
brusk og bein
;
det er mykje bein i sild
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribb-bein
kjøtbein
;
knoke
(2)
Døme
kaste eit bein til hunden
emne av
bein
(
1
I
, 1)
Døme
eit knivskaft av bein
lem til å gå med
;
ganglem
frå hofte til fotblad hos menneske
Døme
insekt med tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke beinet
;
stå på eitt bein
noko som (i form og funksjon) liknar eit
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armar og bein
svært mykje bruk av armar og bein
det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
travel, oppjaga verksemd
det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
berre skinn og bein
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
fleire bein å stå på
meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
verksemda treng fleire bein å stå på
få bein å gå på
om pengar eller andre gode: bli fort borte
dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
få eit bein innanfor
få innpass
gjennom merg og bein
i
overført tyding
: inn til det inste (så det gjer vondt)
kulda, skriket gjekk gjennom merg og bein
ha beina på jorda
vere realistisk, jordnær
ikkje beinet
ikkje nokon ting
ikkje setje sine bein __
med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
kome ned på beina
kome seg ut av ei knipe på ein god måte
mange om beinet
mange som kappast om eit gode
med begge beina
utan atterhald
;
fullt og heilt
hoppe i det med begge beina
med eitt bein i kvar leir
med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
med halen mellom beina
òg bil.: gå skamfull og audmykt bort
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
ho var på beina og påkledd klokka sju
frisk etter sjukdom
ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
i gang etter stillstand
;
i verksemd
korpset er på beina att
skjere til beinet
ta bort, redusere så mykje som råd
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå opp med det galne beinet først
vere morgongretten
;
vere i dårleg humør
stå på eigne bein
klare seg sjølv
;
vere (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
byrje å gå
bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
leggje på sprang
tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
ta beina på nakken
springe (vekk) så fort ein kan
;
skunde seg av stad
ta til beins
springe sin veg
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
vere dårleg til beins
;
kjapp til beins
;
svak til beins
;
han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside