Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

obligatorisk

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør obligat

Betydning og bruk

  1. ikke valgfri;
    tvungen;
    til forskjell fra fakultativ
    Eksempel
    • obligatorisk frammøte;
    • gjøre en ordning obligatorisk
  2. som en må få med seg;
    uunngåelig
    Eksempel
    • et besøk på sjøbadet er obligatorisk

trafikkforsikringsavgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

obligatorisk avgift en betaler for å eie bil eller andre kjøretøy

valgfri

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan velge (fritt imellom);
til forskjell fra obligatorisk (1)
Eksempel
  • valgfrie former i rettskrivningen;
  • de oppfordret folk til å gi et valgfritt beløp

pliktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har plikt på seg;
    forpliktet, skyldig (3)
    Eksempel
    • ikke gjøre mer enn en er pliktig til
  2. obligatorisk, påbudt
    Eksempel
    • pliktig medlemskap;
    • pliktig opplæring

turnustjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

obligatorisk tjenestetid for å oppnå autorisasjon for visse grupper helsepersonell

statarisk

adjektiv

Opphav

fra latin ‘faststående’, av stare ‘stå’

Faste uttrykk

tvungen

adjektiv

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

  1. lovbestemt, påbudt, obligatorisk
    Eksempel
    • tvungen lønnsnemnd;
    • tvungen skolegang;
    • tvungent medlemskap
  2. Eksempel
    • et tvungent smil;
    • han lo en tvungen latter

fakultativ

adjektiv

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Betydning og bruk

som kan variere eller varieres;
til forskjell fra obligatorisk
Eksempel
  • fakultative fag

grunndel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. største eller viktigste del
    Eksempel
    • kurset består av en obligatorisk grunndel og mulighet for valgfrie emner
  2. størrelse som er uavhengig av andre variabler
    Eksempel
    • det kan tilkomme ekstra utgifter i tillegg til grunndelen som alle må betale

folkeskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold, i bestemt form entall: offentlig, elementær og obligatorisk skole for alle;
jamfør grunnskole
Eksempel
  • gå på folkeskolen;
  • undervise i folkeskolen;
  • den danske og svenske folkeskolen

Nynorskordboka 17 oppslagsord

obligatorisk

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør obligat

Tyding og bruk

  1. ikkje valfri;
    tvungen;
    til skilnad frå fakultativ
    Døme
    • obligatorisk frammøte;
    • obligatoriske skulefag
  2. som ein må få med seg;
    uunngåeleg
    Døme
    • dagleg avislesing er obligatorisk

tenestepensjon, tenestpensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pensjonsordning der arbeidsgjevar set av pengar til pensjon (1) for arbeidstakaren
Døme
  • fagforeininga forhandlar om offentleg tenestepensjon;
  • Noreg har innført obligatorisk tenestepensjon for alle

trafikkforsikringsavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

obligatorisk avgift ein betaler for å eige bil eller andre køyretøy

valfri

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kan velje (fritt mellom);
til skilnad frå obligatorisk (1)
Døme
  • valfrie former i rettskrivinga;
  • det følgjer med ei valfri drikke til burgaren

praksisår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av teoretisk studium der ein har praksisplass i eit år
Døme
  • praksisåret er obligatorisk

turnusteneste, turnustenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

obligatorisk teneste for å kunne bli autorisert for visse grupper helsepersonell

statarisk

adjektiv

Opphav

frå latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Faste uttrykk

statarisk pensum

Tyding og bruk

ikkje valfri del av pensum (1) som ein må setje seg grundig inn i;
til skilnad frå kursorisk pensum;
Sjå: statarisk

tvungen

adjektiv

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. lovfesta, påboden, obligatorisk;
    Døme
    • tvungen skulegang;
    • tvungen lønsnemnd;
    • eit tvunge samarbeid
  2. Døme
    • ein tvungen latter;
    • dei tvungne smila;
    • ho rørte seg på ein tvungen måte

fakultativ

adjektiv

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Tyding og bruk

som kan variere eller varierast;
til skilnad frå obligatorisk
Døme
  • fakultative fag