Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

obligatorisk

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør obligat

Betydning og bruk

  1. ikke valgfri;
    tvungen;
    til forskjell fra fakultativ
    Eksempel
    • obligatorisk frammøte;
    • gjøre en ordning obligatorisk
  2. som en må få med seg;
    uunngåelig
    Eksempel
    • et besøk på sjøbadet er obligatorisk

grunndel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. største eller viktigste del
    Eksempel
    • kurset består av en obligatorisk grunndel og mulighet for valgfrie emner
  2. størrelse som er uavhengig av andre variabler
    Eksempel
    • det kan tilkomme ekstra utgifter i tillegg til grunndelen som alle må betale

grunnskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i Norge: tiårig obligatorisk skolegang bestående av sjuårig barneskole og treårig ungdomsskole

pliktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har plikt på seg;
    forpliktet, skyldig (3)
    Eksempel
    • ikke gjøre mer enn en er pliktig til
  2. obligatorisk, påbudt
    Eksempel
    • pliktig medlemskap;
    • pliktig opplæring

pliktøvelse

substantiv hankjønn

pliktøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. obligatorisk del av konkurranse, for eksempel i kunstløp
  2. i overført betydning: noe en gjør bare av plikt eller fordi det er forventet
    Eksempel
    • det var aldri spor av pliktøvelse i det hun skrev

pensum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pendere ‘veie’

Betydning og bruk

  1. lærestoff som skal leses i en viss periode eller legges opp til en eksamen
  2. Eksempel
    • boka burde være pensum for alle politikere

fakultativ

adjektiv

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Betydning og bruk

som kan variere eller varieres;
til forskjell fra obligatorisk
Eksempel
  • fakultative fag

-dotter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dóttir; samme opprinnelse som datter

Betydning og bruk

obligatorisk som etterledd i historiske navn, for eksempel i Håkonsdotter;
jamfør datter

tilvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(mulighet til) det å kunne velge noe annet eller noe i tillegg til det som er standard eller obligatorisk

valgfri

adjektiv

Opphav

av fri (2

Betydning og bruk

fakultativ;
som en kan velge (fritt imellom);
motsatt obligatorisk
Eksempel
  • valgfrie språkfag i skolen;
  • valgfrie former i rettskrivningen

Nynorskordboka 14 oppslagsord

obligatorisk

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør obligat

Tyding og bruk

  1. ikkje valfri;
    tvungen;
    til skilnad frå fakultativ
    Døme
    • obligatorisk frammøte;
    • obligatoriske skulefag
  2. som ein må få med seg;
    uunngåeleg
    Døme
    • dagleg avislesing er obligatorisk

grunnskule, grunnskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Noreg: tiårig obligatorisk skulegang fordelt på sjuårig barneskule og treårig ungdomsskule

pliktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har plikt på seg;
    skyldig (1, forplikta
    Døme
    • vere pliktig til noko
  2. obligatorisk, påboden
    Døme
    • pliktig opplæring

pliktøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. obligatorisk del av konkurranse, til dømes i kunstløp
  2. i overført tyding: noko ein gjer berre av plikt eller fordi det er venta
    Døme
    • gjere akademiske pliktøvingar

pensum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pendere ‘vege’

Tyding og bruk

  1. lærestoff som skal leggjast opp til eksamen eller lesast i ein viss periode;
    obligatorisk lesing
  2. Døme
    • boka bør vere pensum for alle politikarar

fakultativ

adjektiv

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Tyding og bruk

som kan variere eller varierast;
til skilnad frå obligatorisk
Døme
  • fakultative fag

ungdomsskole, ungdomsskule

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. obligatorisk, allmenndannande skule etter barneskulen;
    dei (tre) siste åra i grunnskulen
  2. bygning for ungdomsskule (1)
    Døme
    • kommunen må byggje ny ungdomsskule

Faste uttrykk

  • kristeleg ungdomsskule
    før: type folkehøgskule med vekt på kristeleg oppseding

tvungen

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. lovfesta, påboden, obligatorisk; motsett frivillig (1)
    Døme
    • tvungen skulegang, verneplikt, mekling, lønsnemnd
  2. Døme
    • ein tvungen latter;
    • smile, gå, røre seg på ein tvungen måte

turnustenest, turnusteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

obligatorisk teneste som ein medisinsk kandidat gjer på sjukehus og i distriktslækjarteneste for å kunne bli autorisert lækjar

studentsamskipnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

velferdsorganisasjon for studentar med obligatorisk medlemskap