Nynorskordboka
obligat
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| obligat | obligat | obligate | obligate |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| obligatare | obligatast | obligataste |
Opphav
frå latin, av obligare ‘binde’Tyding og bruk
- som følgjer føresegnene, reglane;etter skikk og bruk
Døme
- obligate former
- i musikk, om instrumentalrøyst: som ikkje kan utelatast
Døme
- tenor og to obligate fagottar